Energiøkonomisering med lys

28.03.2008

Menneskeskapte klimaproblemer kan løses nettopp av menneskene. For Europa regner man med at ca 19 % av all elektrisk energi brukes på lys. Energiøkonomisering av belysning dreier seg ofte om glødelamper. Men det er så mange andre muligheter når det gjelder ENØK og lys.

Enøk innendørs; elektroniske ballaster
75 % av kontorene i Europa bruker tradisjonelt forkoblingsutstyr,
24 % elektroniske ballaster, mens kun 1% bruker detektorer. Lysrør med elektroniske ballaster gir en direkte energisparing på 20 til 30 %. Dessuten fordeler som flimmerfritt lys, lengre levetid på lysrørene, sikrere drift etc. Elektroniske ballaster er i tillegg enkle å styre, og gir mulighet for å montere detektorer som styres av bevegelse og/eller dagslys. Her kan man oppnå en energisparingsgevinst på mer enn 70 %.

Enøk utendørs; ny teknologi
I dag er det ca 56 millioner veilyspunkter i Europa. Hele 18 millioner av disse bruker teknologi fra 1930-tallet, det vil si lavtrykknatriums­lamper (SOX). I Norge har vi ikke mange igjen av disse, men vi har fortsatt altfor mange høytrykkskvikksølvlamper (HPL). Kvikksølvlamper er
lyskilder med et lysutbytte på ca. 50 lm/W når de er nye. Disse kan uten videre erstattes med armaturer med enten høytrykksnatriumlamper (SON) eller nye keramiske metallhalogenlamper (CDO). Siste innovasjon er Comopolis-familien som benytter en egen sokkel og elektronisk ballast. Disse lyskildene har et lysutbytte på rundt
100 lm/W eller høyere. Det vil i praksis si at en kan redusere strøm­forbruket med over 57 %. Man kan bytte ut en 125W kvikksølvlampe med en 60W Cosmopolis og få like mye lys. Ved å gå over til elektronisk forkoblingsutstyr forlenges levetiden, øker sikkerheten og reduseres energiforbruket reduseres.
Styring av for eksempel veilys er også viktig for energi­økonomisering med lys. Både i Norge og ellers i verden har man kommet langt ­nettopp med å redusere lyset på de tidspunkter hvor trafikken er lav.

LED nå også som profesjonell belysning
Siden slutten av nittitallet har det vært snakket mye om LED – Lys Emitterende Dioder. Andre lyskilder som LED foreløpig ikke kan erstatte, har kommet litt i bakgrunnen. Interessen for LED har dessverre medført at det har dukket opp nye aktører som
forsøker å selge inn LED med forskjellige argumenter som ikke har lystekniske hensyn. Det flere behendig hopper over er
hvordan lysutbyttet over tid er, hvor jevne dioder er med hensyn til fargetemperatur, hvordan evnen til fargegjengivelse
(Ra indeksen) er og hvordan varmeutviklingen i dioden kan ha påvirking på levetiden. Tidligere var LED mest egnet til fargerik effektbelysning, men nå kommer også LED som kan benyttes som allmenbelysning.

Glødelamper
Glødelampen er nok den mest seiglivete oppfinnelsen i verden. Den har hatt tilnærmet samme teknologi siden den ble ­introdusert for over 100 år siden, med kun små kosmetiske forandringer. Lysutbyttet fra glødelampen er fortsatt på rundt 10 lm/W. Glødelampen gir mye mer varme enn lys. Av den energien en glødelampe bruker går bare 5 prosent til lys, 95 prosent til varme. En relativt utbredt mening er at varmen fra en lyskilde er verdifull. Men også denne varmen har en kostnad. Det er riktig at vi her i nord har bruk for mer varme, men vi vil også at den skal kunne styres. Det kan ikke glødelampen.

Glødelamper er en døende lyskilde. EU har kommet med en ­utfasingsplan for glødelamper hvor man regner med at glødelampen er historie i 2018. Politikere rundt i verden kappes om å være bedre enn dette. For eksempel så foreslo Frankrikes president Sarkozy i oktober 07 å forby glødelamper allerede i 2010, altså 8 år før EU.
De siste årene har man arbeidet på neste generasjons lyskilder for hjemmebruk, og resultatet er en lyskilde som bruker halvparten av energien som nettopp glødelampen bruker. Denne lyskilden bruker allerede kjent teknologi, 12volts halogenteknologi. Det vil si at man bygger inn en kapsel i et glødelampehus enten det er normal størrelse eller mignon størrelse. Den har alle glødelampens ­fordeler i tillegg til en bedre effektivitet. Den tilbyr i tillegg en fargetemperatur som er noe høyere (ca 3000K). Energimerkingen for denne lyskilden er B hvor glødelamper har enten E, F eller G. Lysrør og energisparelamper har normalt energimerking A, så rent energiøkonomisk er de selvfølgelig beste valg. Normen for energimerking er for eksempel at en energisparende lyskilde som trekker 11W skal yte 600 lumen i lysmengde – et forhold mellom lumen og Watt (lm/W) såkalt lysutbytte. Vi ser dessverre fra tid til annen at lyskilder kan være mangelfullt eller misvisende merket. En generell anbefaling er derfor at man velger belysning fra kjente merkevarer og handler hos sin fagmann, sin installatør som også kan gi teknisk ekspertise og sørge for at den nye belysningen er korrekt installert i henhold til gjeldende forskrifter.