Bruker klimadebatten for å fremme særinteresser

14.09.2008

- Det er veldig bra at miljø og klima brukes som et kriterium på offentlig innkjøp. Men vi registrerer at flere næringsinteresser benytter klimadebatten for å fremheve sine egne kommersielle løsninger, sier direktør for næringspolitikk i Norsk Teknologi, Tore Strandskog. - Det er et forsøk på vridning i regelverket som går mer i retning av å favorisere enkelteknologier fremfor andre, legger han til.

- Konsekvensen er en konkurransevridning hvor det foretrekkes løsninger som ikke nødvendigvis er miljømessig, samfunnsmessig eller økonomisk bedre, men som for øyeblikket er mest politisk gangbart, mener Strandskog.

Uheldig utvikling
- Utviklingen er uheldig fordi det ikke legges faglige argumenter til grunn med hensyn til innkjøpskriterier, men mer populistiske og retoriske argumenter. Når Grip på vegne av Miljøverndepartementet utformet kriterier for offentlige innkjøp i forbindelse med energiløsninger og energibærere, var det sterke krefter som ønsket å forby bruk av elvarme uten at det ble begrunnet med klimamessige, samfunnsmessige eller økonomiske synspunkt. Ved å forby elvarme ønsket man å åpne for bruk av andre teknologibærere, sier Strandskog. Han legger til at Norsk Teknologi heldigvis fikk stoppet forslaget slik at det ikke ble en del av innkjøpskriteriene. - Men vi ser stadig forsøk på å vri markedet mot mer politisk populistiske løsninger og bort i fra de som er dokumenterbart best å bruke.

Innkjøpspanel
Regjeringen/Miljøverndepartementet opprettet i 2005 et innkjøpspanel som skulle gå foran og være bevisst miljøkonsekvenser av sine offentlige anskaffelser. Panelets viktigste oppgaver er å identifisere barrierer og muligheter for å ta miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, foreslå nye virkemidler og tiltak, samt utvikle indikatorer på området. Regjeringens Handlingsplan 2007 – 2010 om Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser ble lagt fram i juni 2007. Handlingsplanen trådte i kraft 1. januar 2008. Der fremgår det at Panelet for miljøbevisste innkjøp skal ha en sentral rolle i arbeidet med å utvikle veiledende kriterier. Arbeidet må sees i nær sammenheng med kriterieutvikling i Norden og EU for øvrig.

Ukritisk ambisjon
- I noen sammenhenger bruker myndighetene klimadebatten til å favorisere enkelte næringsmessige løsninger. Jeg synes satsingen på bioenergi med ambisjoner om 14 TWh er ukritisk. Viktige leverandører av dette vil være norsk landbruk. Regjeringen favorisering av norsk landbruk vil da overskygge ambisjonene om mindre utslipp av C02 og en bedre helse for jordas befolkning, påpeker Strandskog.


Teknologi – og konkurransenøytralitet
- I noen situasjoner kan kombinasjon av elvarme og varmepumpe være en bra løsning. I andre tilfeller kan fjernvarme være et godt alternativ. Jeg er verken for eller i mot panelovner, fjernvarme eller varmepumper, men det må basere seg på teknologi- og konkurransenøytralitet. Det noen nå forsøker seg på, og som er i strid med EU/EØS regelverket, er å favorisere vannbårne løsninger fremfor elvarme. En slik holdning holder ikke mål, mener Strandskog.

Stort gap
- EU/EØS slår fast at det skal være konkurransenøytralitet i valg av løsninger så lenge de oppfyller en klimapolitisk, samfunns- og brukerøkonomisk målsetning. Hva ville skjedd hvis vi gikk inn i EU-området og sa at vi ønsket å forby elektrisitet fra vann, vind eller sol til oppvarming. Da tror jeg de fleste klimapolitikere i EU ville mene vi hadde gått fra vettet, sier Strandskog. - I EU er til og med gass blitt en miljømessig løsning. Så her er det et stort gap mellom forskjellige virkelighetsoppfatninger.

Faglig korrektiv
- Når det kommer politiske signaler fra miljøvern- og kommunaldepartementet kombinert med klimaforliket i Stortinget, benytter aktører i byggebransjen anledningen til å hoppe på politisk populære løsninger uten å skjele til hva som er best for sluttbrukene. Da svikter byggenæringen sin viktigste misjon om å være et faglig korrektiv til våre politikere. Da gjør vi ikke jobben vår.
Vi er meget privilegert i dette landet med ekstremt mye fornybar energi. Da må vi ikke la dette privilegiet bli en ulempe ut fra et markeds og konkurransemessig synspunkt.

Energiøkonomisering
Strandskog mener myndighetene har hatt altfor lite fokus på energiøkonomisering og fokusert mer på energiomlegging. – Formålet med energiomlegging er kun å begunstige vannbårne løsninger hvor målet er kun å bruke energi til oppvarming. - Dette er et anvendelsesområde det blir mindre og mindre bruk for i fremtiden. Derfor må vi gå løs på områder som er elbasert og som gir energivekst, avslutter Strandskog.