Bjørnholt skole har Nord-Europas heftigste trådløse nettverk

25.08.2009

En gladnyhet fra den norske skolen: Bjørnholt Skole, på Bjørndal i Oslo, er i en klasse for seg selv. Her har alle elever bærbar PC, og det mest avanserte nettverket i hele Nord-Europa. Dessuten drives skolen på fjernvarme og har styringssystemer for lys.

- Skolen ble prosjektert for ti år siden og var

nok i utgangspunktet ikke skreddersydd for all

denne teknologien. Jeg tviler på at det ble tatt

høyde for at et trådløst nettverk for 900 elever

måtte fungere, forteller rektor Petter Yttereng.

Ligner ikke en skole

Det er et gigantisk bygg i glass og betong.

Skolen, som er den første 8-13 skolen i Oslo,

åpnet høsten 2007 og er helt spesiell. Store

glassflater, mye stål, åpne og luftige arealer, og

en gul container møter de besøkende. Det gjør

også en interaktiv empatisk plante. Det er

nesten voldsomt. Skolen består av betong med

mye armeringsjern, samt glass og stål. Det ga

utfordringer når senderne til det trådløse

nettverket skulle snakke sammen. I tillegg har

vi mange lamper med stålskjermer. Det gjorde

det ekstra vanskelig fordi det forstyrret

signalene. Det tok nesten et halvt år før vi

klarte å tune inn det trådløse nettverket og vi

hadde den hastigheten som vi forventet,

forteller Yttereng.

Høy trafikk

Nå fungerer alt som det skal. Hver elev på

Bjørnholt skole har sin bærbare PC og

potensielt er 900 elever logget på det trådløse

nettet samtidig. Det gjør at infrastrukturen må

være bra. For elevene er det en selvfølge å

kunne laste ned ting fra YouTube. Når et par

hundre elever laster ned noe på samme tid gir

det ganske høy trafikk. Man finner ikke et

trådløst nettverk som dette i et vanlig

kontorlandskap, sier han. Elevene har fått

tildelt kabler slik at de kan koble seg på det

trådbundne nettverket. Hver elev har fått en to

meter lang kabel. Dette også for å få ned

strålingen det trådløse nettverket fører til,

forklarer Yttereng.

Sterke relasjoner

Arkitektfirmaet bak skolen har lagt vekt på at

skolen skal være estetisk. Fasaden er ren. Glass

i vegger og tak slipper dagslyset inn. Den

åpenheten gjør noe med oss mennesker. Selv

om det er flere hundre elever i bygget, er det

ikke påtagende støy. Det er heller ikke stille.

Det er brukt masse glass, og det vi ser er

aktivitet, sier Yttereng. Glass gjør miljøet

”gjennomsiktig”. Lærere og elever ser

hverandre hele tiden. Relasjonene blir sterkere.

- Vi hadde kun fem prosent frafall siste skoleår.

Tallet for Osloskolen generelt er høyere. Jeg

tror det har noe med skolens arkitektur og de

åpne arealene å gjøre. Ungdommene blir sett

og føler seg trygge. Det øker trivselen, og

avstanden mellom elev og lærer blir mindre.

Bruker fjernvarme

Skolen har et par tusen lamper, som alle slukker

klokken 22, og bygget varmes opp ved

vannbasert fjernvarme fra anlegget på

Klemetsrud. Fjernvarme er det beste for skolen.

For det første er det miljøvennlig og så slipper

vi å bekymre oss for problemer ved driftsstans

på varmepumper. Vi slipper også å tenke på at

vi må skifte ut oljefyren, slik de gamle skolene

må, sier driftsleder Agnar Andersen. I

skolebygg går omtrent 60 prosent av all

energibruk til oppvarming, i følge

Undervisningsbygg, som har laget en plan for å

skifte ut cirka 70 oljefyrer på Osloskolene de

neste årene. I tillegg har alle ventilasjonsanlegg

på Bjørnholt varmegjenvinning, og noen av

anleggene justerer luften ut i fra antall

mennesker i rommet. Den måler CO2-

innholdet i luften og justerer seg deretter, sier

Andersen.