Enova setter av 400 millioner ekstra til enøk

20.05.2009

Statsforetaket Enova får 1,2 milliarder kroner fra regjeringens tiltakspakke og vil dermed øke årets budsjett med 80 prosent. Det vil trolig utløse investeringer i energi- og klimatiltak på minst seks milliarder kroner.

- Det er helt klart at vi nå kan støtte langt flere prosjekter enn planlagt, og vi ønsker å handle raskt. Vi er forberedt på at nye prosjekter vil kreve et høyere støttenivå enn tidligere, sier Enovas adm. direktør Nils Kristian Nakstad i en kommentar. Pengene skal i hovedsak brukes til enøk-prosjekter, fjernvarme og vindkraft. - Vi synes det er meget positivt at Enova får en fremtredende plass i regjeringens arbeid med å skape nye grønne arbeidsplasser, konstaterer han.

400 millioner til enøk
Enova vil innrette et nytt program for energieffektivisering (enøk) på 400 millioner kroner som følge av regjeringens tiltakspakke. Pengene skal brukes på enøk-tiltak i offentlige bygninger og samkjøres med kommunens renovering av disse bygningene. - Det er svært viktig at dette skjer samtidig, slik at vi kan sikre en solid enøk-gevinst gjennom disse investeringene, påpeker Nakstad som også etterlyser større kontroll med energibruken i bygningsmassen. I 2009 vil Enova disponere totalt 3,5 milliarder kroner til arbeidet for mer effektiv energibruk og økt produksjon av fornybar energi i Norge. Det innebærer økt arbeidspress på staben i Trondheim og utsetting av flere oppgaver til konsulentselskaper som samarbeider med Enova.

Mer til fjernvarme
De øvrige 790 millionene i tiltakspakken skal brukes til fjernvarme og vindkraft. Enova vil bidra til at det blir iverksatt fjernvarmeutbygging i de siste av landets største byer. Enova etablerer et ekstraordinært program for konvertering av bygninger til vannbåren varme og fornybar oppvarming.
- Vi har økt støttenivået for lokale energisentraler fra 0,5 kroner til 1 krone pr. kWh. Når det gjelder konvertering av varmeanlegg i bygninger økes støttenivået for investeringer til 2 kroner pr. kWh, sier Nakstad.
Det innebærer bl.a. en raskere ufasing av gamle oljekjeler. Her trengs det et krafttak, fordi over 100 000 oljekjeler skal fases ut fram til 2020.

Mer vindkraft
Enova utlyser samtidig en ny søknadsrunde for vindkraft for å øke tempoet i utbyggingen. Det er høyst påkrevd, for på dette feltet har det skjedd svært lite de siste årene. Det blir ikke mulig å realisere 3 TWh vindkraft innen utgangen av 2010, slik regjeringens mål har vært. Men det kan la seg gjøre å få grønt lys for utbygging av 3 TWh vindkraft eller mer i løpet av 2010 hvis støttenivået økes. - Vårt krav til de som skal bygge ut ny vindkraft, er at anleggene må ha endelig konsesjon og tilgang på tilstrekkelig nettkapasitet. Et viktig poeng for Enova er at vi sammen med bransjen skal vise at vindkraft er en kostnadseffektiv energiteknologi, sier Nakstad til slutt.   

Positiv respons
Regjeringens ekstrapott til Enova har stort sett fått positiv respons i energibransjen og miljøbevegelsen. Men samtidig mener flere viktige organisasjoner og miljøer at innsatsen må økes kraftig framover. - Tiltakene i regjeringens krisepakke er et skritt i riktig retning, men løser på langt nær utfordringene som ligger i klimaforliket, sier Steinar Bysveen i EBL, Energibedriftenes Landsforening. Han mener det er positivt at regjeringen foreslår 50 millioner kroner til etablering av ladestasjoner for el-biler og plugg inn-hybrider. EBL er en sentral aktør på dette feltet.

Sterkere lut
Cicero-direktør Pål Presterud mener at regjeringens krisepakke burde hatt et enda større klimafokus. - Det trengs mye sterkere lut enn dette hvis regjeringen skal nå egne målsettinger om store kutt i de innenlandske utslippene av klimagasser innen 2020, sier Presterud i sin kommentar.