En av de andre lovene er Strålevernloven med underliggende

forskrifter, blant annet ”Strålevernforskriften” som trådte i kraft

1.1.2004. Paragraf 26, eksponeringsnivå har følgende ordlyd

(utdrag): ”All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig”.

DSB tar temaet for seg i bladet Elsikkerhet nr. 64 der det påpekes at

dette kan få betydning for elektrobransjen (utdrag):

Forskriften kan få betydning for arbeid i og utførelse av elektriske

anlegg og elektrisk utstyr.

Forskriften gjelder for ikke-ioniserende stråling, dette er optisk

stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt eller

annen stråling med tilsvarende biologiske effekter, samt ultralyd,

jf § 4 bokstav c. Når det gjelder bestemmelser for ikke-ioniserende

stråling reguleres dette i § 26, eksponeringsnivåer: ”All eksponering

skal holdes så lavt som praktisk mulig. Relevante retningslinjer fra den

internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling

(ICNIRP) skal normalt følges, dersom det ikke finnes nasjonale eller

europeiske standarder til erstatning for disse”.

Etter veiledningen til § 26 skal det ved en vurdering av eksponeringen

tas hensyn til andre faktorer; miljø, estetikk, kostnader etc.

Langtidseffekter av svake felt vet man lite om i dag. Det er derfor viktig

å ivareta varsomhetsprinsippet og etterstrebe så lave felt som mulig.

Det er videre uttalt at ved arbeid under spenning som kan gi større

eksponering enn i retningslinjene, vil dette kunne gjennomføres om

det finnes for eksempel beredskapsmessig, økonomisk eller praktisk

nødvendig. Forskriften gjør ikke retningslinjene gjeldende for kortvarig

eksponering, for eksempel ved passering under kraftledning.

Forhold vi må ta hensyn til i elektrobransjen er blant annet plassering

av transformatorer, hovedtavler / sikringsskap, personbeskyttelse med

mer.

Ved et av våre nyere sykehus her i landet ble det levert ”laftsrålende”

transformatorer som reduserte feltet med ca 75 %. Flere sektorer

tatt hensyn til kravet om ”å holde eksponeringen så lav som mulig”

alvorlig. I flere andre land har man tatt i bruk beskyttende bekledning

blant elektrikere, man har holdninger til hvor lenge man kan arbeide

av gangen i områder med høy eksponering osv.

Hva gjør elektrobransje for å redusere eksponeringen for

elektromagnetisk felt slik forskriften krever?