Markedsmuligheter med nye TEK

09.09.2009

Energikravene i nye TEK vil utløse et betydelig marked for elektrobransjen, VVS-bransjen og leverandørene. De som er først ute med gode produkter og løsninger, vil få et konkurransemessig fortinn, sier Andreas Aamot som er konsulent og partner i Adapt Consulting.

Nye TEK vil sammen med den nye energimerkeordningen øke behovet

for gode energiløsninger. – De som leverer og installerer produkter i

slike løsninger, vil oppleve en økende etterspørsel etter sine produkter

og tjenester. Det gjelder både i nybygg og ved rehabilitering av

eksisterende bygningsmasse, forteller Aamot, som nylig deltok på et

TEK-kurs i NELFO-regi. – Tusenvis av fagarbeidere og bedriftsledere

ruster nå opp sine kunnskaper for å møte kravene i nye TEK.

Nye utfordringer

Det er ingen tvil om at nye TEK vil skape utfordringer for

byggebransjen når det gjelder isolering av boliger og bygninger,

minimering av kuldebroer og økt fokus på tettedetaljer.

En hovedutfordring for elektro- og VVS-bransjen blir derfor å ivareta

lufttettheten, sier Andreas Aamot. Når det gjelder oppvarming vil det

oppstå nye krav som følge av redusert varmebehov og valg av

varmeløsninger. For eksempel må leverandørene av elvarmesystemer

kunne dokumentere bedriftsøkonomisk lønnsomhet i et

livssyklusperspektiv, presiserer han.

Mer styring

Selskapet MicroMatic AS hadde flere medarbeidere på TEK-kurset, og

de er overbevist om at nye TEK vil øke behovet for styringssystemer i

boliger, hytter og bygninger. Det blir viktigere med intelligente

styringssystemer for å følge opp nye TEK, sier Alf D. Solbakken, som er

distriktssjef Østlandet i MicroMatic. – For leverandørene er det viktig å

kjenne de nye kravene og tilby de rette produktene, mener han.

– Installasjonene av styringssystemer blir trolig noe dyrere, fordi det er

krav om økt tetthet i boligene. Denne tettheten skal måles underveis.

De håndverkere som gjør feil, kan bli stilt til ansvar for dem, påpeker

han.

Strengere krav

Mange bransjefolk og organisasjoner mener at kravene til energibruk i

nye TEK burde vært enda strengere. Statsbygg har en klar politikk på

dette området. Vi har som mål at offentlige bygg skal overgå

gjeldende krav til enhver tid, sier Erlend Grjotheim i Statsbygg som la

fram synspunkter om dette på Enovas varmekonferanse i Trondheim

forleden. Vi skal ha fleksible energisystemer i alle bygninger over 500

kvadratmeter, og vi skal ha en høyere virkningsgrad på

varmegjenvinning enn 70 prosent. Det er en selvfølge at

styringssystemer og annet utstyr som kan redusere energiforbruket i

bygningene hører med her, opplyste han på konferansen.

BIM neste

Vi jobber med å innføre BIM i alle nye bygg i løpet av 2010. BIM er en

ny 3D-modell for bygninger og en viktig del av Building Smartkonseptet.

Det skal optimalisere de gode løsninger i byggeprosessen

og samtidig sikre et lavt energiforbruk i bygningene, påpekte han. –

Spørsmålet er om leverandørene og entreprenørene er klare for BIM i

løpet av denne perioden, undret Grjotheim.

Dagens teknologi

Adm. direktør Arne Malonæs i YIT, et av de store selskapene i

installasjonsbransjen og en betydelig leverandør av teknisk utstyr til

bygg, er ikke i tvil. Med dagens teknologi er det fullt mulig å komme

vesentlige lavere i energibruk pr. kvadratmeter enn det myndighetene

legger opp til i nye TEK, dvs. 160 kWh pr. kvadratmeter i året. I EUsammenheng

ville dette kravet gitt et slapt C-merke, konstaterer han.

Stort etterslep

Husk at den norske bygningsmassen har et vedlikeholdsmessig

etterslep på 150-200 milliarder kroner. De 15 milliardene

myndighetene har lovet til rehabilitering og opprustning, rekker bare

til å skrape i overflaten, frykter han. Det er først og fremst viljen det

står på, samt evnen til følge opp vedtatte mål. I viktige deler av

bygningsmassen har energibruken pr. kvadratmeter økt betydelig de

siste 10 årene, stikk i strid med målet om 25 prosent

energieffektivisering, sier Malonæs til slutt.