En revolusjon i byggebransjen

22.12.2010

Storsatsing på enøk i bygg kan gi 80 000 nye årsverk.

Vi står foran en liten revolusjon i byggebransjen. Det er mulig å halvere
energibruken til driften av bygg fra 80 TWh i dag til 40 TWh i 2040 med en
bredt anlagt enøk-satsing. Det vil gi rundt 80 000 nye årsverk i bygg- og
anleggssektoren allerede i 2020, sier konsulent Eli Arnstad, som tidligere
var adm. direktør i statsforetaket Enova.

Arnstad er optimist etter å ha ledet arbeidsgruppen for energieffektivisering
av bygg på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
Arbeidsgruppen har nettopp lagt fram sin rapport som foreslår en rekke
virkemiddelpakker både for nybygg og eksisterende bygg, inkludert
strengere krav og forskrifter. Fra 2020 foreslår rapporten krav om ”nesten
nullenergibygg” i nybygg i tråd med EUs direktiv på området.

- Du er ikke redd for at rapporten blir liggende i en skuff i departementet?
- Egentlig ikke, selv om vi er veldig spent på hvor raskt våre anbefalinger
følges opp og hva som blir prioritert. Vår rapport er en oppfølging og
konkretisering av Lavenergiutvalgets rapport som ble lagt fram i fjor. Vi tror
tiden er moden for en profesjonell og bredt anlagt energieffektivisering av
bygg og boliger i Norge. Det er regjeringens politikk at utslippene av
klimagasser skal ned, og fra 2020 kommer EUs nye direktiv om
nullenergibygninger. Da er det bare å sette i gang.

Billigste klimatiltak
- Det koster ikke all verden å få det til?
- Det er riktig. Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er
det enkleste og billigste klimatiltaket. Derfor er det bred politisk og
faglig enighet om at dette bør prioriteres. Vi har regnet ut at det trengs
økonomiske incentiver som beløper seg til 1,4-2 milliarder årlig for å
nå målsettingene for enøk i byggsektoren. En del andre tiltak vil også
innebære kostnader. Men de nye tiltakene forventes å utløse et nytt
marked på 80 milliarder kroner som vil gi staten en momsinntekt på ca. 15
milliarder kroner i perioden 2010-2020. Med en beregnet omsetning
pr. årsverk på 1 million kroner vil den økte omsetningen gi grunnlag for ca.
80 000 årsverk i bygg- og anleggssektoren.

Seks hovedgrep
- Hva er de viktigste enøk-grepene rapporten foreslår?
- Vi foreslår seks hovedgrep for energieffektivisering. Det er en utvikling av
trygge og robuste løsninger, bedre tilskuddsordninger for eksisterende
boliger og bygninger der det største enøk-potensialet finnes. Her blir den
største utfordringen å nå ut i boligmarkedet som utgjør 67 prosent av
eksisterende bygningsmasse. Dernest foreslår vi strenge nybyggkrav. Med
unntak av BNL foreslår Arbeidsgruppen at det innføres energikrav til nybygg
på passivhusnivå fra 31.12 2015. Det innebærer et behov for levert energi
på 70-80 kWh/år pr. kvadratmeter, slik de beste boliger og yrkesbygg allerede
bygges i dag. Og fra 2020 foreslår vi altså krav til ”nesten nullenerginivå”
i nybygg i tråd med EUs direktiv.

Nasjonalt måleverktøy
- Andre viktige grep?
- Ja, vi trenger et nasjonalt måleverktøy for å følge utviklingen i
energibruken i bygningsmassen. Det er nødvendig for å følge utviklingen
av energibruk til driften av bygg og effekten av igangsatte virkemidler og
energieffektivitet. I tillegg foreslår vi en systematisk etter- og
videreutdanning og kompetanseheving av ansatte i byggenæringen. Det
dreier seg om 2-300 000 ansatte, og samtidig må det stilles
lovkrav til minimumskompetanse til alle foretak som skal etablere seg i
næringen. Til slutt foreslår vi en bedre samordning av virkemiddelapparatet
i berørte sektorer. Det er et sterkt behov for samordning mellom byggteknisk
forskrift (TEK), energimerkeordningen (EMS) og passivhussatsingen til
Enova og Husbanken, sier Eli Arnstad til slutt.

Enormt marked for elektrobransjen
- En halvering av energiforbruket innen 2040 vil sikre tekniske entreprenører
herunder elektrobransjen lukrative arbeidsoppdrag allerede fra 2015,
mener direktør Næringspolitikk i Norsk Teknologi Tore Strandskog.
- Dette er bransjens mulighet og bidrag inn i et grønt marked med grønne
arbeidsplasser og grønn teknologi, sier Strandskog som har deltatt
i arbeidsgruppen for energieffektivisering av bygg på oppdrag fra
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). - Det er en enstemmig
tilslutning i arbeidsgruppen, byggebransjen og forvaltningen om å gjøre
noe med disse anbefalingene. Skal de bli en realitet må de omsettes
i politisk handling, understreker han.

Enormt marked
Markedet for energieffektivisering er betydelig.
– Klarer elektrobransjen å selge inn sin kompetanse, produkter og løsninger,
åpner det seg et stort marked med mange lukrative oppdrag i årene fremover,
sier Strandskog, som påpeker at dette gjelder for alle tekniske entreprenører.

Kompetanseheving
- Allerede innen 2015 skal energibruken kraftig reduseres og være på
høyde med passivt hus nivå (ca 70 – 75 kWh per kvadratmeter). Det kan
enten skje med endring av bygningskroppen eller med bruk av og samspill
mellom tekniske installasjoner. For å lykkes her kreves det betydelig
kompetanseheving av alle aktører i bransjen. Sammen med leverandørene
må vi finne frem til formålstjenelige produkter som gir bedre
energiforvaltning inne i bygg.

Nasjonal målsetning
- I rapporten er det en nasjonal målsetning om å redusere energiforbruket
med 10 TWh innen 2020. Den mest dramatiske nedgangen vil skje fra 2020
til 2040 hvor vi skal ned på 40TWh. Fra et passivt husnivå i 2015 til nesten
nullenergihus i 2020, vil gi et betydelig løft for hele byggenæringen, mener
Strandskog. – Utbedring av bygningskroppen kombinert med tekniske
produktkompetanse vil gi en mer samkjørt energiforvaltning i bygget.

Teknologinøytrale energitiltak
- Arbeidsgruppen har vært opptatt av at energitiltakene skal være
teknologinøytrale. Det må foretas en vurdering fra sak til sak og fra
bygning til bygning. Innenfor konsesjonsområdene for fjernvarme åpnes
det opp for å velge de mest optimale løsningene ut fra byggets
bruksbehov og lokalisering. I rapporten legges det opp til unntak for
tilknytningsplikten til fjernvarme. Bruk av fjernvarme er som å skyte
spurv med kanoner. Det er ikke behov for all energi som fjernvarme
representerer. Her mener arbeidsgruppen at varmepumper, styringssystemer
og elvarme vil være gode, effektive og miljøvennlige løsninger, avslutter
Strandskog