Fyret i byen

14.06.2010

Synlighet har vært viktig for arkitekten bak Holmenkollbakken.

Ifølge det engelske arkitekturnettstedet ”design-build network”, har
arkitekten Julien de Smedt fra JDS Arkitekter i København vektlagt
Holmenkollbakkens synlighet tungt. Designen skulle skape og medvirke til
at en flott silhuett kunne sees fra hele byen. Derfor ønsket arkitekten
å bruke innovative lyseffekter som understreker Holmenkollen-anleggets
struktur og som bringer det ut av landskapet.

Første hopp i 1892
Den første hoppkonkurransen i Holmenkollen ble arrangert 31. januar
1892. Siden da har det blitt arrangert hopprenn i bakken hvert eneste år.

Det første hoppet i 1892 var bygget opp med kvister og dekket med snø.
Etter den tid er bakken blitt endret 18 ganger. Allerede året etter den
første konkurransen ble bakken utbedret. For å kunne hoppe lenger,
begynte man å grave ut unnarennet. I 1914 ble det aller første stillaset
bygget.

Det første tårnet i Holmenkollen raste sammen etter et hopprenn
i 1927. Et nytt stillas på 19 meter ble satt opp. Samtidig ble hoppet flyttet
9 meter lenger opp i bakken.

Da Oslo ble tildelt OL i 1952, ble bakken forbedret igjen og det ble blant
annet satt opp permanente tribuner og dommertårn. 120.000 mennesker
var til stede i Holmenkollen under OL-hopprennet i stor bakke i 1952. Det
er fortsatt publikumsrekord. Tommy Ingebrigtsen satte bakkerekord på
136 meter i 2006. Anette Sagen er den kvinnen som har hoppet lengst i
Holmenkollen, 131 meter, i 2006.

FAKTA
Dette er nye Holmenkollen
- Byggearbeidene startet i desember 2008. Sommeren 2010 skal
Holmenkollbakken kompletteres, slik at den står klar til ski-VM i Oslo som
varer fra 24. februar til 6. mars 2011.

- Holmenkollbakken har fått et kritisk punkt på 120 meter, ny
utsiktsplattform og nytt starthus. Tilløpet er delvis kledd, og en ny
vindskjerm skal beskytte hopperne mot vind over kulen.

- Holmenkollbakken blir den første hoppbakken i verden med permanent
vindskjerming.

- Stadionområdet er også oppradert og har fått nye tribuner,
kommentatorbokser, pressesenter, kongetribune og et bedre
skiskytteranlegg.

Kilder: Oslo kommune, JDS arkitekter.