Kun 141 klimakommuner i Norge

29.06.2010

Nesten 300 norske kommuner er uten en vedtatt klimaplan. Til sammenlikning bor halve Danmark i klimakommuner.

Over halvparten av Danmarks borgmestre har skrevet under på en
klimakommuneavtale og forpliktet seg til å redusere sine C02-utslipp. Det
betyr at 58 av 98 danske kommuner nå er klimakommuner, ifølge
Danmarks Naturfredningsforening. Her hjemme er ikke tallet like
oppløftende. 229 kommuner har gjort vedtak om å utarbeide en energi- og
klimaplan, men har ennå ikke planen klar. 61 kommuner (inkludert
Svalbard) har status ukjent eller står uten vedtak om å utarbeide en
klimaplan. Det betyr at 290 kommuner ikke har en forpliktende
handlingsplan for hvordan de skal redusere klimagassene.

På etterskudd
Det haster. For Regjeringen har nemlig bestemt at alle kommuner skal ha
vedtatt en klimaplan innen 1. januar 2010. Det forventes også at alle
kommuner innen 1. juli i år skal gjøre første generasjons klima- og
energiplanlegging, enten i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan.
Det kommer frem av statlig planretningslinje for klima- og
energiplanlegging i kommunene.

– 290 kommuner er på overtid. Klimautslippene oppstår lokalt og
kommunene kan gjøre mye for å redusere disse utslippene. Men når de
ikke engang har en plan som viser dem hvordan ting ligger an, blir det
vanskelig å sette i gang fornuftige tiltak, sier Håvard Lundberg i Bellona.

Norge ofte dårligst
Bellona er skuffet over det lave antallet klimakommuner, og mener Norge
er dårligst i Skandinavia på nesten alle områder når det gjelder miljø.

-At Danmark er bedre på antall klimakommuner enn oss, er ikke
overraskende, sier Knut Helland-Hansen i Bellona. Han mener årsaken er
manglende handlingskraft blant norske politikere.

-Innen klimapolitikken er det mye prat og lite handling. Det kommer til
stadighet rapporter som påpeker tiltak og virkemidler for å redusere
klimagassene, men så er det ingenting som gjennomføres. Søgne blant de
”grønne” Sørlandskommunene Mandal, Søgne og Kristiansand er blant de
som er klimakommuner.

-For oss i Søgne kommune var det viktig å vedta en klimaplan fordi vi
mener at alle må bidra raskt. Utslipp av klimagasser gjelder oss alle og det
gjelder miljøet vårt, sier Helge Reisvoll, miljøvernleder i kommunen.

Søgne kommune sin største utfordring er utslipp som følge av transport.
-Vi ønsker å gjøre det bedre og lettere for folk å reise kollektivt. I tillegg
vurderer vi alternative energikilder, og ser nærmere på bruken av
jordvarme, sier han.

61 kommuner uten miljøstatus
Masfjorden, Gulen og Solund kommuner i Sogn og Fjordane og
Nordhordland er tre av 61 kommuner som ikke har planer om en klimaplan
eller hvor klimastatusen er ukjent.

-Vi er på vei, men ikke mer enn at vi nettopp har startet med klimaarbeidet.
Kommunen har så langt ikke gjort noe for å redusere utslipp av
klimagasser, bekrefter Martin Kulild, rådmann i Gulen kommune.

Enova er fornøyd
På spørsmål om Enova er fornøyd med antall klimakommuner i Norge,
svarer kommunikasjonsdirektør Bård Bjerkaker: Ja.
-Nesten 86 prosent av alle kommuner i Norge har nå en ferdig plan eller er
 i gang med dette arbeidet, sier Bjerkaker.

Enova legger sammen antall kommuner som har utarbeidet og vedtatt en
energi- og klimaplan og de 229 kommunene som har bestemt at de skal
lage en plan. -Enova er godt fornøyd med antallet og forventer at de fleste
kommuner har en slik plan på plass i løpet av 2010, sier Bjerkaker.

Planer eller konkret handling
I 2009 fikk Enova tildelt 1,2 milliarder kroner som del av regjeringens
tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen. Interessen fra norske
kommuner om midler til rehabilitering av bygningsmassen er stor, ifølge
Enova.

-Nå gjelder det at man klarer å omsette gode planer i konkret handling.
Enova kan gjennom sine støtteordninger bidra til at ambisiøse kommuner
får opp gode prosjekter, sier Bjerkaker.

Tekst: June K. Ragnif

FAKTA
For å bli en Klimakommune, må kommunen ha utarbeidet og vedtatt en
energi- og klimaplan.

Planen skal legge et godt fundament for arbeidet med energi og klima i
kommunen. Planen inneholder konkrete mål og tiltak som kommunen skal
følge opp gjennom en handlingsdel.

En viktig del av planarbeidet er å heve kompetansen innad i kommunen
og gjøre både administrasjon og politikere bedre kvalifisert til å vurdere og
prioritere energi- og klimatiltak.