Tilskudd fra ENOVA kan redusere kraftforbruket

04.02.2012

Forbrukeren kan flytte last fra høy- til lavprisperioder.

For dette trenges det styresystemer fra kraftselskap eller uavhengige 3.
parter for utkobling av elektrisk utstyr til forskjellig tider på
døgnet. – Utfordringene er hvem som skal betale tilleggsutstyret. Det
kan være kunden, netteier eller tilskudd fra staten gjennom støtteordninger
i ENOVA, sier seniorkonsulent Ulf Møller i Econ Pöyry.
 

Tilgang til målesystem
En tid tilbake foretok ECON beregninger som
viste ulike virkemidler for å redusere kraftforbruket
til forbruker. – Mange av aktørene er
av den oppfatning at flere virkemidler (utstyr
for laststyring, display m.m.)har en investeringskost
som gjør dem ulønsomme, sier Møller. –
NVE uttrykte tidlig skepsis til innføring av
automatiske måle- og styringssystemer fordi
investeringen var høyere enn kostnadsreduksjonen,
med mindre man samtidig lyktes med å
optimalisere kraftflyten i systemet. Det har
også vært diskutert nytten av å innføre
tjenester for alarmer og laststyring via målersystemet.
Skal slike tjenester innføres må også
uavhengige 3. parter ha tilgang til målesystemet
for å kunne styre lasten og sende
meldinger til kunden.
 

Besparelser
Forbrukeren kan flytte last fra høy- til lavprisperioder.
For dette trenges det styresystemer
fra kraftselskap eller uavhengige 3. parter for
ut- og innkobling av elektrisk utstyr til forskjellig
tider på døgnet. – Dette omfatter styringssystemer
som de fleste elektroleverandører har
tilgjengelig. Utfordringen er å ha utstyr hos
kunden som kan ta imot signal fra kraftleverandør
og styre last ut fra mottatt data. I praksis
betyr det kontaktorstyrte systemer som kan
regulere flere kurser til ulike varmekilder eller
lignende. Det er også fullt mulig å benytte trådløse
styringssystemer linket opp mot apparater
og koble ut lasten. Spørsmålet er hvem som
skal betale for investeringen av styringssystemene,
påpeker Møller.
 

Myndighetene
– Noen av forskningsrapportene konkluderer
med at 5 til 15 prosent kan spares ved å montere
display som til en hver tid viser forbruket.
Dette har likhetstrekk med det gamle Wattometeret.
Bruken av slike løsninger er med på å
øke bevisstheten hos forbrukerne. Det vil medføre
en aktiv styring som gir besparelser, sier
Møller. Han mener flytting av last til ulike tider
av døgnet reduserer kostnaden for kunden,
netteier og kraftleverandør. – Dersom alle
flytter last på samme tidspunkt vil situasjonen
være uendret. Det man ser for seg er en
kommunikasjon mellom måleren til de ulike
deler av elinstallasjonen. Her er det for
eksempel mulig å styre en vaskemaskin slik at
den ikke starter vaskeprogrammet før kraftprisene
er under ett visst nivå. Utfordringene
er hvem som skal betale for tilleggsutstyret.
Det kan være kunden, netteier eller tilskudd fra
staten gjennom støtteordninger i ENOVA.
 

Økt energiforbruk
Tiltak som natt og dag senking på lys og varme
er med på å redusere energiforbruket.
– Statistikk fra SSB viser at det temperatur
korrigerte energiforbruket i norsk husholdning
kan øke med ca en halv prosent pr år. For 20 år
siden var økningen på over 2 prosent i året.
Mange mener at det er to hovedårsaker til at
forbruksveksten har avtatt. For det første skjer
det en stadig utskiftning til klasse A-utstyr der
forbruket til kjøleskap og frysebokser er halvert
de siste 10 årene. LED er i ferd med å overta
mye av belysningen både i private boliger, veibelysning
og i industribygg. Samtidig skjer det
en endring i boligsammensetningen (mer
rekkehus og leiligheter) samt sentralisering; i
tillegg en kraftig økning i antall varmepumper,
sier Møller.
 

Styring via smarttelefoner
– Med smarttelefon kan hjemmet styres
uavhengig av hvor brukeren befinner seg. Det
gir en helt annen fleksibilitet og kan redusere
energiforbruket. Både på fritidsboliger og
boliger kan det programmeres inn frostsikring
(lav temperatur) når man ikke er tilstede, noe
som enkelt kan endres hvis ferieplanene
forandres eller når eieren benytter boligen.
Systemet får signaler fra smarttelefon eller
over internett. Er forbrukeren bevisst på
gevinsten av slike systemer kan energiforbruket
reduseres, avslutter Møller