Åtte av ti med fagbrev er i jobb fem år etter fagprøven

15.02.2019

Åtte av ti med fagbrev er i jobb fem år etter fagprøven

Fem år etter bestått fag- eller svenneprøve er 83 prosent av lærlingene i arbeid. Halvparten tjener mer enn 470 000 kroner, viser ferske SSB-tall.

Fem år etter bestått fag- eller svenneprøve er 83 prosent av lærlingene i arbeid. Halvparten tjener mer enn 470 000 kroner. Elektrofaglærlingene topper listen med en snittinntekt på 501 000 kroner fem år etter bestått prøve.

– Tallene viser at yrkesfag gir trygge og gode jobber, og at satsingen på yrkesfag gir resultater: Andelen som søker yrkesfag øker, flere får læreplass, flere fullfører og tar fagbrevet, konstaterer Svein Harald Larsen, fagansvarlig for utdanning i NELFO og viser til SSB, som har sett nærmere på personer som besto fag- eller svenneprøven fra videregående opplæring i skoleåret 2010/11.

Fortsatt stor overvekt av menn
Av de rundt 20 800 som besto yrkesutdanning fra videregående opplæring var det 13 700 som besto fag- eller svenneprøve som lærling. Ytterligere 6 600 besto som praksiskandidater og 500 som elever. Av de rundt 13 700 lærlingene som besto en fag- eller svenneprøve, var 71 prosent menn. Drøyt 80 prosent av lærlingene var i arbeid i 2016 – fem år etter bestått prøve.

Elektro på topp
Statistikken viser videre at så godt som 90 prosent av lærlingene i elektrofag var i arbeid fem år senere. Det samme var nesten 90 prosent av lærlingene i helse- og oppvekstfag, men her var det kun 30 prosent som arbeidet heltid. Medianinntekten for lærlingene som arbeidet heltid, lå på 456 000 kroner i 2016. Elektrofaglærlingene tjente best med en medianinntekt på 501 000 kroner fem år etter bestått prøve. Nederst på inntektsstigen er lærlingene som besto prøve i design og håndverk med en medianinntekt på 361 000 kroner.

«På god vei»
Skal man tro utsiktene til SSB kan Norge komme til å mangle så mange som 70 000 fagarbeidere i 2035. Med andre ord er fremtiden lys for de som velger en yrkesfaglig retning inn i arbeidslivet. -Alt tilsier at det er både klokt og trygt å velge yrkesfag. Statistikken viser at avgangselevene i større grad får lærlingeplass, og at de står i jobb, med en svært god startlønn. Tallene er positive, men vi har ennå et stykke arbeid foran oss for å overbevise enda flere, jenter som gutter, at yrkesfag ikke er noen «blindvei» karrieremessig, og at det er mange veier å gå etter fag- eller svenneprøven. Det er rett og slett en god start inn i arbeidslivet, sier Larsen.

Fortsatt stor overvekt av gutter
Statistikken viser at 71 prosent av de med bestått fagprøve er menn. – Det er et høyt tall som viser at det å velge tekniske yrkesfag fortsatt blir ansett for å være en «guttegreie». Luker man bort de som velger helse- og oppvekstfag er det en stor overvekt av gutter – hele 90 prosent. Vi jobber aktivt med rekruttering og holdningsskapende arbeid, og promotert yrkesfag spesielt mot jenter, men tallene viser at det ikke monner, sier Larsen som mener det er bekymringsfullt at man ikke lykkes med å få flere jenter inn i yrkesfagene.

Høyere utdanning vs høyere yrkesfagutdanning
Larsen mener at det er noe «iboende» i yrkesfag som gjør at jenter velger det bort: De søker seg til høyere utdanning, og i det begrepet ligger ikke yrkesfag. – Mange klarer ennå ikke å identifisere fagbrev med en god utdanning. En årsak er at dette er blitt politisk styrt: Norge har, ifølge en internasjonal casestudie, beveget seg i retning av høyere akademisk utdannelse helt fra 94-reformen og fremover. En alvorlig effekt av dette er at det har blitt vanskeligere å pense barna inn på yrkesfaglige retninger, sier Larsen.

Solid startlønn
500 000 som medianlønn for elektrofaglærlinger etter fem år i jobb, er en høy lønn,som viser hvor ettertraktede de er i jobbmarkedet.

– Til sammenligning får en nyutdannet sivilingeniør fra NTNU en startlønn på om lag 500 000, men har som regel med seg studielån i bagasjen og har ingen praktisk erfaring, påpeker Larsen, og viser til at endt lærlingetid absolutt ikke er ensbetydende med slutten på karrierestigen.

– Vi har en jobb å gjøre for å vise elever, foreldre og foresatte at fagbrev ikke er en blindvei, men at det kan åpne for mange muligheter for videreutdannelse, om det er det man ønsker. Flere må forstå at det er mange interessante veier å gå etter fagbrev, sier han. Mange veier å gå Som elektrofagarbeider kan man ta en toårig fagskoleutdanning, eventuelt over tre år på deltid ved siden av å være i jobb. Etter endt skole kan man gå inn i en høyere stilling som kan føre til et lønnshopp på 100- 200 000 kroner.

– På dette nivået har elektrofagarbeideren med fagskole påbygg et klart fortrinn fremfor en akademisk bachelor for en installasjonsbedrift for eksempel. De som ønsker det kan legge på to år til i en høyskole for å få en bachelorgrad, sier Larsen.

En annen mulighet er å gå den såkalte yrkes-veien (y-veien) for å få en bachelorgrad på tre år. Mange universitet og høyskoler tilbyr dette for personer med fagbrev.

– Dersom man antar at en person med fagbrev tar 3–4 år videreutdanning, enten i fagskolen eller høyskole, er man omlag 26- 28 år når man er ferdig. Da er utvalget enda større ved valg av jobber og man er absolutt konkurransedyktig på lønn i forhold til en sivilingeniør på samme alder, sier Larsen og konkluderer:

– Velger man å ta fagbrev først er karriereløpet frem til cirka 28 år relativt likt det til en sivilingeniør, i tillegg har man som elektrofagarbeider den store fordelen av å ha praktisk erfaring.

Hybride løp
En tredje karrierevei er «hybride-løp» som tilbys i Oslo der Kuben yrkesarena, som første skole i landet, har en treårig robotikklinje på menyen.
– Her kan man få en teknisk utdannelse med mulighet til å ta fagbrev eller starte direkte på en høyere utdanning. Når man går ut av skolen har man fått en god teknisk utdanning og er i tillegg studieforberedt og kan starte direkte på universitetet, om man ønsker å gå den veien for å få en bachelor eller master, forklarer Larsen.

Et godt alternativ er å vente litt med høyere utdanning og ta 1,5 års læretid og fagbrev som automatiker før man starter på høyere utdanning.
– Fordelen med dette alternativet er at man får verdifull erfaring fra arbeidslivet. I en alder av 20/21 år kan man altså med denne yrkesfaglige utdanningen starte på et teknisk masterstudium på NTNU og med et fagbrev i lommen, sier Larsen. Per i dag er det bare Kuben i Oslo som har dette tilbudet, men flere andre fylkeskommuner har planer om å starte lignede tilbud.

Etterutdanning i bedrift
Et attraktivt og populært tilbud er etterutdanning i bedrift. Mange bedrifter tilbyr fagskoletilbud, der elektrikere kan ta 30 studiepoeng over et halvt år heltid eller ett år deltid eller nettbasert skole, som utvider fagarbeiderkompetansen.

– Dette er en formell utdannelse, initiert av elektrobransjen, for å stimulere til mer etterutdanning – man får tittelen elektrotekniker, som er en utrolig populær etterutdanning, sier Larsen. Elektroteknikere er fagarbeidere med spesialistkompetanse, noe arbeidsgiverne er avhengig av og som sparer bedriftene for mye ressursbruk.

– Denne etterutdanningen burde, og har til en viss grad også begynt å spre seg til å gjelde andre fag som eksempelvis energi, data og automatisering, sier han. Varsler stor mangel på fagfolk Ifølge SSB kan Norge komme til å mangle så mange som 70 000 fagarbeidere i 2035, om ikke flere velger yrkesfag- og enda flere bedrifter slipper til lærlinger.

– Flere elektroforetak må bli flinkere til å variere inntaket av lærlinger og tegne lærekontrakter i et større utvalg fag enn som er tilfellet i dag, eksempelvis innenfor automatisering, telekom, data og energimontasje Teknologiutviklingen går i retning av mer datastyring og automatisering i elektriske installasjoner og da trengs det mer variert kompetansen på alle nivåer i bedriftene enn det som var tilfellet bare for noen få år siden, slår Larsen fast.

Artikkelarkiv

2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | februar

Nyheter

Robust og kompakt skjøtemaskin

Robust og kompakt skjøtemaskin

Mini-6ST, fra FiberFox er en av de beste og mest brukervennlige kjernesentrerende skjøtemaskinene på markedet.

Les mer »

Kombihammer

Kombihammer

Kombihammer SDS-MAX DHR400ZKU 2X18V

Les mer »

Acti 9 iID B type SI jordfeilbryter

Acti 9 iID B type SI jordfeilbryter

Schneider Electric lanserer Acti9 iID B type SI jordfeilbryter, som er spesielt egnet for industrielle applikasjoner og for bruk i kombinasjon med frekvensomformere. Acti 9 iID B type SI jordfeilbryter er spesielt viktig for å beskytte mennesker når frekvensomformeren er koblet til nettverket og fungerer «normalt».

Les mer »

TAP16R

TAP16R

TAP16R elektronisk termostat er spesielt utviklet for å tilfredsstille kravene i det nye ECO-design direktivet.

Les mer »

Ny sensorarmatur fra STEINEL med Bluetooth mesh-te

Steinel RS Pro LED 5100 Connect

Nå tar Steinel neste steg i utviklingen av armaturer med sensor og trådløs kommunikasjon.

Les mer »

Les flere nyheter »

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert!
Meld deg på vår nyhetsbrevliste idag.

Meld inn

Kontakt oss

Otra Norge AS
Nedre Eikervei 65
Postboks 1 - 3001 Drammen
Tlf: 32 86 10 50 - marketing@otranorge.no

www.otranorge.no

Nexans

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Til toppen av siden

Hjem Sideoversikt Kontakt oss
Otra Norge AS Otra Norge Webshop

Topp

Otra Norge AS © 2007-19