Å overvåke folk med KI er misbruk
%20-%20Cyber%20sikkerhet%20utvidet%20bruk.jpg)
– Bruker myndighetene kunstig intelligens til å overvåke befolkningen er det et misbruk. Når det er sagt, har jeg ikke grunnlag for å si at norske myndigheter bruker KI til slik overvåkning. Derimot vet vi at diktatoriske land bruker teknologien konsekvent til å overvåke og kontrollere innbyggerne, sier grunnlegger og partner Torgeir Waterhouse i Otte AS.
– Mitt poeng er å se på potensialet for misbruk og hvilke negative konsekvenser det kan medføre, sier Waterhouse. Han viser til et nylig opprop fra ledere, IT-forskere og akademikere over hele verden, som mener det er viktig å regulere bruken av kunstig intelligens. Her fikk Elon Musk lov til å signere oppropet. Hadde han stått for dette alene hadde jeg ignorert oppropet. World wide har medieoppslaget fått enorm oppmerksomhet og alle har uten unntak referert til han. For meg representerer dette en tabloidisering av oppropet. Norske og utenlandske medier har bl.a. brukt bilde av Musk ukritisk i håp om å få flere klikk og oppmerksomhet rundt saken. Men, sier Waterhouse, oppropet består av mange anerkjente forskere og akademikere som kan faget til fingerspissene. Spør du en influenser som lager sjokoladeboller hvilket forhold han/hun har til politikk, får du et tåkesvar. Vi må unngå at slike viktige spørsmål drukner i et tabloid perspektiv.
.jpg)
Bruken av KI må reguleres
På spørsmål om hvilken retning KI vil gå, svarer Waterhouse: – Det vil bidra til en viktig og nødvendig debatt om riktig bruk av teknologien. Vi må skille mellom bruk, utvikling og eierskap. La oss håpe at debatten vil øke kunnskapen om KI og hvordan eierskap, bruk og tilgang reguleres. I all hovedsak skjer bruken av KI innenfor lovlige rammer, men med all teknologiutvikling er det en fare for misbruk og at noe kan gå galt. Essensen i oppropet er særdeles viktig og handler om høyere bevissthet om KI og der politiske, juridiske og etiske perspektiver må vektlegges. Hvis ikke kan vi havne på ville veier og ende opp med at George Orwells profetier går i oppfyllelse. Et orweliansk samfunn må vi unngå for enhver pris. Vi må også ha i bakhodet andre risikomomenter. Begrenses utviklingen og bruken av KI, slik at vi ikke klarer å utnytte potensialet i helsevesenet, kan pasienter i verste fall dø fordi de ikke får en tilfredsstillende behandling. Dette er dilemmaet med KI. Derfor må vi treffe riktige balansepunkt som bidrar til å skape et best mulig liv for alle mennesker. Men det er større sjanse for at mennesker begår feil enn KI. KI-systemer klarer å behandle store informasjonsmengder raskere enn vi mennesker kan. Når jeg er ute og flyr håndterer pilotene avgang og landing manuelt. Ellers sitter de i flysetene og kontrollerer at alle funksjoner skjer sømløst, sier Waterhouse. – Vi har lang erfaring med å overlate liv og helse til gode og velprøvde teknologiske systemer og maskiner.
Kan bidra til et bedre liv
– Kunstig intelligens vil i fremtiden fungere slik vi er vant til med dagens teknologi. Vi kommer til å få systemer som vil hjelpe oss til å få et bedre liv, ta vare på mennesker som trenger hjelp og unngå å ødelegge for hverandre. Langt på vei, handler det til syvende og sist om hvor flinke vi mennesker er til å samarbeide. Vi kan gjerne sammenlikne det med global forurensning som vil få dramatiske konsekvenser for FNs klimamål. Både mennesker og stater er så dårlige til å samarbeide at vi er langt unna å redusere forurensningen. Klarer vi ikke å få til et bedre samarbeid om KI og tilstøtende teknologier, slik vi nå ser det på utslippsfronten, vil det skape problemer med å utnytte teknologien på best mulig måte, sier Waterhouse. Han mener myndighetene må lytte til fagfolk og legge til rette for at KI blir en suksess. – Vi må prioritere de faglige fremfor de ideologiske aspektene. Samtidig må vi ikke underkjenne ideologiens verdi for å skape velfungerende demokratier og øke internasjonalt samarbeid.
Lytt til fagfolk
På spørsmål om myndighetene har lykkes med sin KI tilnærming, svarer Waterhouse: – Både ja og nei. Prinsipielt og ideologisk er de der de ønsker å være. Samtidig er det ikke realistisk at myndighetene er mest oppdatert om teknologiutvikling og konsekvensen av den. Det ligger i sakens natur at både lovgivende og utøvende myndigheter alltid er bak teknologiutviklingen. Slik sett er det viktig å sette seg godt inn i tingenes tilstand for å lykkes. Her må de lytte til fagfolk som kan peke på oppsiden med å bruke teknologi riktig og hvilken risiko det er å ikke bruke den.
Store endringer
– Elektrobransjen står overfor store endringer med alt fra smarte hus og avanserte styringssystemer. KI kan bli en viktig faktor og mye av denne teknologien er allerede i bruk i maskinlæring. De fleste vet ikke om det er KI eller andre teknologier som ligger bak de smarte systemene i næringsbygg og eneboliger. Strømstyring kan bli vesentlig mer effektiv med maskinlæring enn med andre enklere styringsformer. Allerede i dag bruker sykehus telemedisin til fjernoperasjoner og diagnostisering. Med KI kan man overvåke, fange opp og varsle raskere om alvorlige hendelser enn helsepersonell kan. Under en operasjon kan man fortløpende gi sanntidsinformasjon og sammenlikne data fra tidligere pasientoperasjoner. Sanntidsinformasjon gjør det mulig å oppdage ting tidligere med tilgang på store datamengder. Til syvende og sist handler det om å fange opp og forstå det som skjer. I sin enkleste form gir KI bedre beslutningsstøtte og raskere gjennomføringsprosesser, sier Waterhouse til slutt.
.jpg)
%20-%20Kopi.jpg)
