Smarte systemer i distribusjonsnettet
Strømnettet må bli smart gjennom digitalisering. Det er ikke mulig å nå klimamålene uten at nettet utnyttes bedre. For samfunnet og miljøet vil bedre utnyttelse skape nye grønne arbeidsplasser, mindre belastning på natur og reduserte utslipp.
NextGrid er et nytt forsknings- og innovasjonsprosjekt som skal forberede nettselskapenes driftssentraler for fremtidens komplekse og automatiserte drift av strømnettet. Det kan gjøre nettselskapene i stand til å møte en hverdag med mer variert og uforutsigbar kraftflyt i et strømnett som nærmer seg grensen av hva det tåler av kapasitet.
Enkel og forutsigbar
– Sol er en enkel og forutsigbar måte å levere energi i et overbelastet nett. Solkraftens utmating på nettet kan også styres via forbruksstyring i næringsbygg og eneboliger. Du kan f.eks. øke tappevannsproduksjonen med økt solkraft. Dusjer du om morgenen, når strømprisene er høye, varmes vannet opp når overskuddet av sol er stort. Produksjonen kan også strupes etter behov. Dynamisk struping, som det kalles, er avhengig av et styresignal som angir om det er behov for spenningsregulering i nettet, sier teknisk direktør Bjørn Thorud for Solar Energi i Aneo.
.jpg)
Forbrukerfleksibilitet
– Skal vi få frem solkraft på en effektiv måte, må det tas i bruk smarte styringssystemer. Her er vi avhengig av forbrukerfleksibilitet og et energisystem som flytter laster når solproduksjonen er høy. Er det nødvendig å varme opp varmtvannstanken med en gang eller kan den fordeles over flere timer? Dette vil kreve prediksjon og forbrukerfleksibilitet, mener Thorud.
Smarte energisystemer
– Smarte systemer for energistyring er lite utbredt i Norge sammenliknet med resten av Europa. Tibber tilbyr smart lading av elbiler når strømmen er billigst og når solcellene på taket har høy produksjon. Når familien kommer hjem fra arbeid om ettermiddagen, leverer soltaket strøm ut på nettet frem til sola går ned. Elbilladingen starter enten når strømmen er billigst om kvelden/natta eller når det er overskudd av solkraft slik at kjøretøyet er fulladet og klar til bruk om morgenen, sier Thorud. Han mener Tibber løsningen allikevel har et forbedringspotensial når det gjelder å bli mer presis i styringen. – I Europa er bruken av smarte systemer mer utbredt. Her får husholdninger oversikt over hvor mye strøm solcelleanlegget kommer til å produsere neste dag. Systemene kan da planlegge og styre strømforbruket i vaskemaskin, oppvaskmaskin og varmepumpe slik at minst mulig solkraft slippes ut på nettet.
Henger etter Europa
– Vi henger etter Europa i utnyttelsen av solkraft og bruken av smarte energisystemer. Flesteparten av slike systemer er fortsatt ikke tilgjengelige i Norge. Enova gir støtte til smart energistyring men det hjelper lite når slike systemer er mangelvare, sier Thorud. – Men det blir sikkert bedre etter hvert, føyer han til.
Tapsprosjekt
– Fjorårets strømpriser var skyhøye om dagen og lave om natta. Dermed var det lønnsomt å selge strømmen når det var overskudd på sol og billig å kjøpe om natta. Prisforskjellen ble videre forsterket av strømstøtten, fordi man solgte kraft til fullpris, men fikk strømstøtte for kjøp av strøm. Hjemme hos meg var fjorårets strømregning på 147 kroner. Det skyldtes primært strømstøtten som ødelegger for innføring av smarte styringssystemer. Derfor bør den fjernes slik at bruken av egenprodusert strøm blir vesentlig høyere. I dette markedet må vi få bedre tilgang på smarte systemer, mener Thorud.
Fjerner lønnsomheten med enøk tiltak
Å strupe strømstøtten krever at husstander får en strømpris som de kan leve med. – Dagens støtteordninger gjør enøktiltak mindre lønnsomt, enten det er etterisolering, varmepumpe eller solceller. Vi har gjennomført kraftige ENØK-tiltak hjemme og montert solceller og i 2022 sparte vi 50 000 kr og uten støtten ville den vært på 70 000 kr. Norge har et enormt stort enøk potensial i boliger. Får vi flere husstander til å satse på slike tiltak vil strømprisene ikke bare reduseres, men vi vil også få lavere effekttopper som reduserer belastningen på nettet. Da er vi avhengig av et insitament - Enova tilskudd - slik at huseiere kan ta seg råd til å oppgradere boligen, sier Thorud – En fast strømpris på 0,35 øre pr. kWh, som Rødt har foreslått, vil strupe enøk tiltak. De færreste vil nok gjennomføre kostbare ENØK-tiltak hvis det er en ren utgift.
Fleksibel lading
I Sverige får husstander 40 prosent i støtte til enøk tiltak. – Enova støtten må bli mer balansert og tilpasset forbrukernes behov. Skal vi ha en ordning der alle er i stand til å betale strømregningen, eller skal vi ha høyere strømpriser slik at det blir lønnsomt å gjennomføre enøktiltak med smarte systemer? Smartstyrer du elbilladeren gir Tibber 20 prosent rabatt på strømmen. Med smartstyring skjer alt fra oppvarming av huset til lading av elbilen av seg selv, sier Thorud.
Forskningsprosjekt
Universitetet i Oslo har gjennomført et forskningsprosjekt der de har sett på bruken av de første solcelleanleggene som ble bygd i Norge. – Den viste et endret forbruksmønsteret med solceller på tak. Her ble energi- og strømforbruket lagt til perioder med mye sol og det var her «solvask» ble det nye trendordet, sier Thorud.
Smart batteristyring
– Målet må være å få flere husstander til å ta i bruk smarte løsninger, men det avhenger av hvilken støtteordninger Enova tilbyr. Velger de å støtte batteribruk, som mange forbrukere nå etterspør, må de ha smart styring. Batteriene må lade når prisene er lave og der det er mye tilgang på sol. Ellers har de null verdi for husholdninger, mener Thorud.
Kraftbransjens svar på sosiale medier
– Det gamle kraftsystemet er slik det har vært i 100 år med kraftproduksjon, overføring og forbruk. Med solceller, batterier, IKT-teknologi og elbiler kan nå i teorien alle lage sin egen strøm og selge den ut på nettet. Når systemene snakker sammen kan de fungere som et hybrid kraftverk, og dermed tilby regulerbarhet. Strømmen skal inn i kraftnettet og har mange likhetstrekk med dagens medielandskap. I gamle dager hadde vi lineær TV og Aftenposten, VG og Dagbladet som vi kjøpte i butikk. Ennå har vi tilgang på alle aviser og NRK i streamet versjon. På toppen av det hele har vi sosiale medier. Her er det nye kraftsystemet på mange måter kraftbransjens svar på sosiale medier der alle kan være med på å produsere, selge og bruke egen strøm. I dette landskapet var Trønder Energi det gamle selskapet som håndterte vannkraft. Aneo er et utspring av Trønder Energi der vårt hovedfokus er kraftproduksjon og elektrifisering som energitjenester. Vi er med i den «sosiale medieverden» og jobber med elektrifisering, mobilladning, solceller på bygg og grønne byggeplasser. Med solkraft kan forbruket kuttes slik at forbrukere oppnår forutsigbare strømpriser og bedre energiutnyttelse, sier Thorud til slutt.
.jpg)
.jpg)
