Elektrobransjen – markedets ledestjerne

av Linn Jeanette Agerup-Stamnes

Fremtiden for elektromarkedet og betydningen av standarder er et enormt lerret å bleke.  – Vi bør derfor dreie diskusjonen både mot industri og boligsegmentet. På disse kompliserte fagområdene kan elektrikerne spille en viktig rolle som rådgivere og utførende for menigmann, mener administrerende direktør Leif T. Aanensen i Norsk Elektroteknisk Forening (NEK).

– Elektrikerne vil spille en viktig rolle i introduksjonen av standardiserte løsninger, sier administrerende direktør Leif T. Aanensen i Norsk Elektroteknisk Forening (NEK).

– I mange hjem snakker vi om Internet of Things (IOT) og i skyen Internet of Service (IOS).  IOS sørger for at du får aktuelle tjenester uten altfor stor lokal prosessorkraft. Et eksempel som viser denne symbiosen er Google høyttalere.  – Kobler du dem fra nettet har de liten eller ingen verdi. IOT-produkter har ofte liten lokal prosessorkraft, men drar til gjengjeld veksel på enorm prosessorkraft ved å være koblet opp mot IOS. Det betyr at betydning av god elektronisk kommunikasjonskanal (Internett) er avgjørende. Stiller du spørsmål til Google høyttaleren sendes spørsmålet videre for prosessering, slik at du kan få tilbake svar på foretrukket språk. Tilsvarende kan du også styre enheter med tale. Akkurat samme trend ser vi innen industri, medisin og eldreomsorg. Forskjellen er bare at alt skaleres opp i skala – og man opererer med andre typer produkter. Produkter i denne kategorien har gjerne noe mer lokal prosessering, men vil også være avhengig av støtte fra IOS.

Kommunikasjonstilgang

Kommunikasjonstilgangen blir en viktig del av fremtidens elektriske utvikling. – Vi får en klar symbiose mellom el- og ekom. Til nå har vi omtalt det vi plugger inn i stikkontakten som elektrisk utstyr. I fremtiden vil de alle også ha innebygd kommunikasjonsenheter: Vaskemaskiner, komfyrer, mikrobølgeovner, bilderammer, støvsugere, frysebokser, varmekabler, klimaanlegg, varmtvannsberedere – ja, alt vil bli koblet opp. Elektrisk utstyr uten kommunikasjonsenhet vil nesten bli unntak fra regelen. Sett fra vårt perspektiv mener vi det er viktig å ha et system som ikke låser brukeren inn i proprietære løsninger. Det forutsetter standarder – og at produsentene forholder seg til disse ved design av utstyret. Om vi ikke får det til kan ikke produktene brukes om hverandre. Resultatet er at kundene låses fast til ett system. Situasjonen i dag er delvis slik: Ønsker du å gjøre huset ditt smartere, må du velge en leverandør og som låser deg fast til dem, sier Aanensen. 

Enhetlig datamodell

– Med en proprietær løsning kan du ikke trekke ut det fulle potensialt med IOS og IOT. Det kreves en felles informasjonsmodell som gjør at dataene kan utveksles. Kjøper du et produkt fra leverandør A og et annet fra leverandør B, må de kunne «snakke sammen» og kommunisere med en tjenestestruktur på toppen som systemet forstår. Det krever en enhetlig datamodell. Samtidig må det elektrotekniske utstyret passe sammen. Utstyrsenhetene må fungere godt og lokalt må din lille prosessorkraft kunne samsnakke. Eksempelvis må elbilladeren kunne koble seg ut når du trenger ekstra mye strøm til å kjøre varmtvannsberederen eller varmekablene. Her snakker vi om laster som kan flyttes innenfor døgnet og som blir en del av fremtidsbildet. 

Myndighetene på banen

– Myndighetene har nå kommet med dynamiske nett-tariffer. Formålet er å prise uttak av kraft etter en kømodell. Bruker du mye i høylastperioder, vil det koste mer. Tilsvarende ser vi også at energiprisen varierer ganske mye over døgnet. Typisk tiltak hos kunde er å flytte termiske laster noen timer i løpet av døgnet. Venter du f.eks. med å sette på varmtvannsberederen eller varmekabelen ½ time, er det ikke sikkert at dette påvirker komforten, men det bidrar til å redusere topplasten. Slik kan kundene redusere strømutgiftene, sier Aanensen. Han kan fortelle at dynamisk nettariff ble innført 1. juli i år. – Den tar utgangspunkt i de tre timene du i gjennomsnitt brukte mest strøm sist måned (fordelt på tre ulike dager). Det danner ditt fakturagrunnlag. Myndighetene ønsker du skal tilpasse deg den dynamiske prisingen – det er faktisk hele poenget. Den mest effektive måten å gjøre det på er integrert i det elektriske anlegget.

Viktig del av helhetsbildet

– Standarder er avgjørende for å lykkes, men det er like viktig hvem som setter dem opp. Overlates det til enkelte store leverandører, ender vi gjerne opp med løsninger som er sub optimalt for leverandøren. I det øyeblikket det kommer andre konkurrenter inn på markedet, begynner utfordringene. Standarder baserer seg på åpenhet som enhver leverandør kan og bør ta i bruk. Her åpner det seg et markedet for kreative tilbydere av smarte løsninger. Slik sett blir standarden en viktig del av helhetsbildet, sier Aanensen.

Tjenestestruktur i skyen

NEK jobber aktivt med standarder som bidrar til at dingser snakker sammen, både på det elektrotekniske og det systemtekniske planet. – Vi har bl.a. nedsatt en komite som primært jobber med IOT. De tar for seg hvordan arkitekturen og systemene skal anordnes på en god måte. Utviklingen i IOT-markedet øker så raskt at det i en interimperiode kan dukke opp proprietære leverandørløsninger, men på sikt er det ikke bærekraftig. Standardiseringen skjer nå globalt. Når du kjøper produkter produsert i en annen del av verden og tar dem i bruk i Norge, snakker de sammen i en felles tjenestestruktur i skyen, sier Aanensen.

Elektrikerne må på banen

– Elektrikerne vil spille en viktig rolle i introduksjonen av standardiserte løsninger. Dette er et komplisert fagområde og ikke nødvendigvis lett forståelig for menigmann. Det er viktig å ha gode rådgivere som kjenner elektromarkedet godt. Flere installatører kan vise forbrukere mulighetsrommet med slike løsninger. Markedet ønsker gjennomtenkte løsninger som kvalitetssikres av fagfolk og her har elektrobransjen en klar forse. Den leverer gode elsikkerhetsløsninger, tenker funksjon og praktisk bruk av automatiseringssystemer, sier Aanensen til slutt.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Sonepar