Et steg nærmere «Westworld» med nyvinning i elektronikken

av Kristin Bredesen

Hvor liten kan en smarttelefon bli? Hvor raskt kan en datamaskin jobbe? Forskerer ved UiO er på sporet av materialer som kan gi teknologiske muligheter på sci-fi-nivå.

Nå er grensene for tradisjonell silisiumteknologi i stor grad nådd, og det vil være vanskelig å gjøre maskinene raskere, mindre og mer energieffektive. Derfor leter forskere over hele verden etter løsninger som åpner for muligheten til å lage elektroniske komponenter av andre stoffer enn silisium. Kort fortalt er målet mer og smartere kraft i mindre forpakning.


PÅ VEI MO AVANSERTE MATERIALER: Henrik Hovde Sønsteby viser hvordan de bruker reaktorer som avanserte tetris-maskiner for å lage avanserte materialer. Foto: Hanna Elina Melteig / UiO

Ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo har et team med Henrik Hovde Sønsteby i spissen oppdaget en gruppe materialer som har mange av egenskapene som skal til for å skape mindre og kraftigere elektronikk. Sønsteby er postdoktor i kjemi og førstelektor i uorganisk materialkjemi ved UiO, han har blidt sagt seg villig til å forsøke å forklare forskningen til en lekmann, på enklest mulig vis:

– Utfordringen har vært at det er vanskelig å lage materialer med de ønskede kvalitetene ved temperaturer som er akseptable for industrien, altså holdbart i en industriell prosess. Vårt eureka-øyeblikk, og de har vi ikke mange av, oppsto i det vi klarte å lage de materialene innenfor temperatur så lav som 200 grader. De tradisjonelle teknikkene som kan gi tilsvarende materialer, krever 600 – 800 grader celsius, mens vi kan gjøre et i en stekeovn! Det aller viktigste med å kunne bruke en så lav temperatur er at det kan kombineres med dagens silisiumelektronikk, i eksisterende produksjonslinjer. Når vi nå har lyktes med å få til dette til i lav temperatur med ett materiale, er vi ganske sikre på at vi kan gjøre det på veldig mange andre materialer med den kunnskapen vi tror vi har. Det betyr igjen muligheten for raskere, mindre og smartere elektronikk, forklarer Sønsteby.

Nå er forskningen patentert, og neste skritt er å forsøke å skape interesse i industrien, eller helst for å få de til utvikle prototyper og ta forskningen i bruk. Først og fremst er det utenlandske aktører som har vist interesse.

Smartere datamaskiner i mindre forpakning

– De store buzzordene nå er kunstig intelligens og maskinlæring. Kunstig intelligens slik vi kjenner det i dag, består av en datamaskin som ar avhengig av programkode som den gis på forhånd. Dette er en slags digital manifestasjon av en hjerne som kan lære basert på den informasjonen den får. Kan vi derimot lage en fysisk enhet som er smart og kan lære, huske og svare på egen hånd, uten å bli programmert, ja da begynner analogien til Westworld å bli reell, sier han.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Sonepar