Forskere vil ha bru under vann

av Kristin Bredesen

Norge ligger i front med forskning på rørbruer som flyter i vann. Forskningsmiljøer med Statens Vegvesen i spissen heier frem den fremtidsrettede bruløsninger.

I en nedsenket flytende rørbru går trafikken, som konseptet lover, nettopp gjennom et rør som flyter nedsenket i vann. Forskere fra Statens Vegvesen forteller at de første internasjonale retningslinjene for et slikt bru-konsept for kryssing av fjord eller sjø nå er på plass. Ifølge forskerne har rørbruer fantastisk mange fordeler.

Internasjonalt forskningssamarbeid
Statens Vegvesen er del i det forskningsarbeidet for konseptet The International Federatiopn for Structural Concrete (FIB). Målet er å hjelpe det vitenskapelige samfunnet med utformingen av denne kryssningsløsningen. Retningslinjen er derfor skrevet av en internasjonal gruppe eksperter som har jobbet med flere design av rørbruer. Ifølge Statens Vegvesen er det mange andre land enn Norge, som Italia og Sør-Korea, med fagmiljøer som ser rørbru som et alternativ til tradisjonelle bruer.

Mer miljøvennlig
Fordi rørbruer er nedsenket vil den naturlig nok redusere belastningen på miljøet, sammenlignet med en vanlig bru. En bru i rør har også mindre visuell innvirkning på landskapet og støyer mindre, noe som er godt for både mennesker og dyr. Moderne betongteknologier betyr at ingeniørene kan velge miljøvennlige materialer i selve konstruksjonen, noe som vil gi ekstra klimagevinst ved å bygge en rørbru fremfor en vanlig bru.

Hva er egentlig en rørbru?
Rørbru, også kalt flytetuneller eller Archimedes bru, er en tubekonstruksjon i stål eller betong som er senket ned under vannflaten. Konstruksjonen skal flyte i vannet og holdes oppe av oppdriften.
Rørbrua kan være plassert 20 til 50 meter under vannoverflaten, dypt nok til ikke å forstyrre skipstrafikk, og samtidig grunt nok til å unngå for høyt trykk. Rørbruer kan stabiliseres ved å ankre dem opp i havbunnen, eller med pongtonger på overflaten, og er spesielt aktuelle på strekninger hvor tradisjonelle brukonstruksjoner er umulige å gjennomføre på grunn av værforholdene, men også der hvor landskapet må bevares eller hvor støy ab en ny bru skal reduseres. Konseptet kan være aktuelt på noen av de videste og dypeste fjordene langs E39 på vestlandet, men også på andre strekninger på veinettet i Norge.

Norge leder an
Mangel på spesifikke retningslinjer har imidlertid bidratt til fraværet av praktisk utvikling av denne lovende løsningen. Håpet er at de nye retningslinjene gir en ny giv til fagmiljøene både i inn- og utland, ifølge Statens Vegvesen. Her er Norge i front med et brukonsept som faktisk er realiserbart, nå er håpet at flere får øynene opp for dette fremtidsrettede og spennende brukonseptet

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Sonepar