Hva bringer framtida for norsk elektrisitet?

av Kristin Bredesen

Økt kraftproduksjon kan ikke komme fra vannkraft alene. Vindkraft vil bli en enda viktigere energikilde i framtiden og da spesielt havvind. Kan dette bli industriens nye olje?

Selv om vi i dag har et kraftoverskudd i et normalår på ca. 10TWh vil ikke dette være tilstrekkelig for å dekke etterspørselen. Frem mot 2040 anslår NVE at forbruket på årsbasis vil øke med 26TWh, som vil gi et kraftunderskudd på 16TWh. Dette er energi som må utbygges. Vannkraft, som har vært primærkilden til elektrisitet siden forrige århundreskifte, har ikke mange vekstmuligheter.

Hva med vannkraft?
Å bygge ut verneverdige vassdrag er å anse som siste utvei og det finnes i dag ikke politisk vilje til det. Produksjonsveksten vil derfor komme fra oppgradering og effektivisering av eksisterende anlegg. I tillegg forventer man at klimaendringer vil føre til økt tilsig i vannmagasinene. Samlet vil denne utviklingen medføre at vannkraft vil kunne ta en tredjedel av det økte elektrisitetsbehovet.

Landbasert vindkraft
Vindkraft på land har gjennom de siste årene vokst betydelig og står i dag for ca. 7TWh i årlig produksjon. Fram mot 2030 vil dette øke med nærmere 60 prosent til 11TWh. Imidlertid støter man i dag på kraftig motstand mot ytterligere utbygging av hensyn til miljø og dyreliv. Allikevel kan vi forvente noe utbygging av landbasert vindkraft også etter 2030, men ikke i samme grad som vi ser nå. I dag ønsker man i stedet å rette oppmerksomheten mot havvind.

Havvind
Havvind blir viktig for å dekke det norske energibehovet. Man skiller i dag mellom bunnfast og flytende produksjonsplattformer. Vindparker med bunnfast plattform er installert i store deler av verden, men kan bare installeres på dybder mindre enn 70 meter. Det betyr at flytende plattformer er eneste alternativ for 80 prosent av fremtidens havvindparker.

Flytende havvind
Den norske kompetansen innenfor offshorevirksomhet og klimatiske forhold med mye og jevn vind, gjør flytende havvind spesielt attraktivt. Allerede i 2009 ble verdens første flytende plattform, Hywind Demo, tatt i bruk utenfor Karmøy. Dette forskningsprosjektet dannet grunnlaget for Hywind Scotland, som ble den første flytende havvindparken i verden. I år skal Hywind Tampen settes i produksjon og blir verdens største flytende havvindpark med en kapasitet på 88 MW. Produksjonen fra Hywind Tampen skal forsyne Snorre og Gullfaksfeltene med elektrisitet og vil redusere utslippet av CO2 med 200.000 tonn per år.

Fremtiden for havvind
I juni 2020 åpnet daværende olje og energiminister Tina Bru opp Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindparker. Beslutningen krevde grundige konsekvensutredninger. Både hensyn til fiskeri, forsvar, olje og gassutvinning, skipsfart samt biologisk produksjon og mangfold ble analysert. Disse feltene har til sammen potensiale for en utbygging på 4.500 MW. Dette tilsvarer en produksjon på ca. 20TWh, som nær kan dekke veksten i energiforbruk. Potensialet for flytende havvind er stort og det kan bety enorme muligheter for både norsk elproduksjon, leverandørindustri og eksport av teknologi. Imidlertid er det fortsatt behov for diskusjoner og beslutninger før man har funnet de optimale løsningen.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Sonepar