«Montørjentene» – kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snap chat

av Kristin Bredesen

På Snapchat viser et knippe kvinner fram øyeblikk fra arbeidshverdagen sin på rundgang.

Initiativet bidrar til rekruttering av flere jenter til elektrikeryrket, i tillegg til å holde på de jentene som allerede er i faget. Montørjentesnappen består av en gjeng på sju faste jenter i faget som rullerer på å legge ut bilder og videoer, med Mari Stormark Helland som primus motor. Her jobber hun tett med Henriette Thorsen, begge er elektrikere og kollegaer i Teca AS, der Thorsen jobber innen maritim og industri, og Helland på service- og huselektro, på henholdsvis Stord og Bømlo. På napchat har nettverket deres rett over 1200 følgere, godt spredt utover det ganske land, fra Risør i sør til Svalbard i nord, inkludert noen fra Sverige, med stadig flere strømmende til.

Lavterskeltilbud
Montørjentene er ikke bare en konto på Snapchat og andre sosiale medier. Konseptet stammer fra et eget utvalg ved Elektroarbeidernes lagforening Vestland, som ble nedsatt i 2012 for å jobbe for at elektroyrket bedre tilpasses kvinner. Utvalget består også av sju jenter med Heidi Lie i spissen. Målet er rekruttering av flere jenter i tillegg til å beholde de som allerede er i faget gjennom å finne årsaken til at noen slutter. Montørjentene mottar spørsmål på messenger, insta og snap chat fra skoleelever, lærlinger og jenter i arbeid, og gir sine råd og tips og informerer om muligheter og utfordringer i yrket.

– Vi er et lavterskeltilbud inn til EL og IT, hvor jentene får informasjon og raske svar på det de lurer på. Vi er opptatt av å møte ungdommen der de er, og Snapchat er et verktøy der vi merker mye aktivitet. Mange synes det er vanskelig å rette seg direkte til fagforbundet og finne rett person i systemet. Via Snapchat gjør vi det enkelt og hjelper dem gjennom å lede veien videre for å svar på relevante spørsmål, sier Thorsen.

Arbeidsklær, -sko og foreldrepermisjon
Ifølge Helland mottar de spørsmål om alt som berører yrket, med noen gjengangere blant de gode spørsmålene, ofte handler det om foreldrepermisjon, svangerskap, sykemelding, klær og sko.

– Det er mange som lurer på hvilke rettigheter de har, for eksempel relatert til familieforøkelse eller upassende oppførsel på arbeidsplassen. Kanskje er det ikke en klubb, tillitsvalgt eller annen tillitsperson å prate med på jobben. Siden vi er et utvalg i forbundet har vi mange kontakter tilgjengelig, og kan sette dem i kontakt med de rette personene. Via Snap har de også mulighet til å fortelle historiene sin anonymt, for eksempel om uønskede hendelser.

– Vi besvarer selvfølgelig også mange spørsmål rundt utdannelsesløp, og er aktive på skolebesøk og snakker med 10. klassinger. I forbindelse med at EL og IT presenterer seg er vi ofte med og forteller om Montørjentene, viser mangfoldet i faget og at vi finnes, som et nyttig og støttende nettverk, sier Helland.

Engasjement som gir resultater
Møter, skolebesøk og konferanser er lønnet gjennom forbundet, men all tiden jentene bruker på å administrere sosiale medier, foregår på fritiden og tilskrives et brennende engasjement. Belønningen får de i form av gjennomslag for saker som gradvis skaper et bedre tilpasset arbeidsmiljø for jentene i faget, som igjen bidrar til å lokke stadig flere til å velge yrkesfag.

– Vi ser resultater av innsatsen og får gehør for saker vi belyser, som for eksempel fokuset vi har hatt på nødvendigheten av sko og klær som er tilpasset jenter. Det har ført til at forskjellige leverandører har sendt klær, så vi har sett at det finnes og kan dele informasjonen med andre. På samme måte har vi belyst konsekvensene med å gå i feil sko, og at det finnes egne arbeidssko for jenter, så nå har vi fått det på plass, sier Thorsen fornøyd. Montørjentene tester selv ut ulike kleskolleksjoner for å se hva som fungerer bra til yrket.

– Vi prøver å nå ut til bransjeaktører med at disse klærne finnes og kan bestilles, men mange bedrifter sier det er for dyrt, men det er jo fortsatt for dyrt fordi ingen vil kjøpe dem, sier Helland, som legger til at upassende klær også i verste fall kan føre med seg sykemeldinger. Jentene er enige om at klær er et HMS-spørsmål.

– Det kan gå på kroppen løs hvis du alltid skal gå i sko og klær som ikke er riktig tilpasset. Når jeg begynte som elektriker i 2017 var det helt ukjent med damebukser, ingen visste engang at det fantes. Heldigvis har det vært betydelige fremskritt siden dengang.

Endelig gjennomslag for garderobe
Behovet for egne kvinnegarderober på arbeidsplasser er en annen sak Montørjentene har engasjert seg i, særlig opp mot tariffkonferansen i EL og IT.

– I tariffavtalen som trådte i kraft 1. juli 2021 kom det en presisering i forhold til garderobe og brakkesaken. Nå er det endelig slått fast, en gang for alle, at det skal være kvinnegarderober på arbeidsplassen.

Elsker yrket sitt
Helland og Thorsen poengterer at de absolutt ikke vil oppleves som «klagere» og at de elsker yrket sitt og karrieren de har valgt. Dette er også budskapet de gir til unge jenter for å få dem til å velge seg inn til samme karriere.

– Yrket byr på fleksibilitet, en allsidig hverdag og kort vei til første lønnsslipp som få andre yrker kan matche, sier Helland. Når det gjelder rekruttering til yrkesfag mener Montørjentene at innsatsen må settes inn mye tidligere enn i dag.

– Å henvende seg til dem som straks skal velge linje, er allerede for sent, sier Helland og Thorsen. De er tidvis på skolebesøk til 9. og 10.-klassinger, og da gjelder det å tilpasse språket så ungdommen ikke faller ut. Når de er på slike besøk snakker de generelt om mannsdominerte yrkesfag, og ikke bare elektro, og tilbakemeldinger tyder på at de klarer å inspirere. De er imidlertid ikke imponert over rådgivningstjenesten i skolene, her er det en jobb å gjøre, mener de, og har selv dårlig erfaring
fra sin tid.

– Vi blir overrasket når vi hører at dette ikke har endret seg stort siden vi gikk på ungdomsskolen: Yrkesfagene blir sjeldent spilt inn som et alternativ og rådgiverne virker ikke spesielt motiverte og energiske. Inntrykket er at rådgiverne, fortsatt, tenker veldig kjønnstradisjonelt. Ungdommer som er usikre på hva de vil, burde heller penses inn på yrkesfag, mener Helland og Thorsen, som påpeker at det gir mulighet til å teste ut et yrket, og motta lønn, for så å ha mulighet til å ta allmenn påbygning, om man skulle angre.

Vil beholde kvinnene i produksjon
Rekruttering står høyt på agendaen til Montørjentene, men like viktig er det å beholde jentene som kommer inn i bransjen.

– Spesielt rundt fødsel og permisjon er det mange som faller fra og går over til å studere. Det hender de fortsetter i bransjen, men de slutter å jobbe ute til fordel for kontorjobb og ingeniøryrket. Vi vil gjerne ha flere jenter ute i produksjon, sier Thorsen. Både Mari og Henriette er etablert med familier og flere barn. De mener elektrikeryrket, sannsynligvis i likhet med andre yrkesfag, fortsatt har en vei å gå når det gjelder tilrettelegging for kvinner som kommer tilbake etter mammapermisjon.

– I dette tidsvinduet forsvinner det mange jenter ut av yrket. Det er synd og unødvendig, for i bunn og grunn er dette et greit yrke å kombinere med barn: Sidan arbeidstida er 7-15 så passar det godt inn med åpningstiden både til barnehage og senere skoletid.

Godt nettverk skaper trygghet
Flere jenter i faget, trekker enda flere jenter, da er det sentralt at Montørjentene er tilstedeværende som et støttende nettverk. Mari Stormark Helland husker godt sin første dag som lærling noen år tilbake:

– Jeg hadde akkurat fått utdelt klær, vært gjennom FSE-kurs og hatt møter med diverse personer da Henriette entret fellesmøtet for de nye og sa «Alle damer, bli med meg», hvorpå hun informerte oss om Montørjentene. Jeg satte utrolig stor pris på å bli møtt på den måten, og jeg vet at det betyr mye for jenter i samme situasjon, som er i mindretall på arbeidsplassen. Alle jenter som kommer inn i en mannsdominert jobb bør bli tatt imot på samme måte. Det er ting du blir informert om som det er ganske sannsynlig at du vil oppleve i enkelte situasjoner, og da vet du med en gang hvem du skal snakke med, enten det gjelder seksuell trakassering eller måten du blir snakket til av kunder – rett og slett nyttige ting du bør forberede deg på og som det er viktig å være bevisst på, sier Helland.

– Alle kan kjenne seg igjen i følelsen av å være ny, og ikke vite helt hvem man skal gå til. Da er det viktig for meg å få tid til å være i bedriften på velkomstmøtet og fortelle litt om nettverket vårt, hvordan vi fungerer og så ta med jentene og fortelle dem at hvis de opplever noe de føler er ugreit, ja så er det mest sannsynlig fordi det er ugreit, sier Thorsen.

Stafettpinnen går videre
Thorsen har vært med i Montørjentene i mange år, men vil ikke gi seg ennå, snarere er hun opptatt av å rekruttere nye ambassadører fra den yngre garden, som kan bidra til å styrke nettverket ytterligere. Helland startet først å engasjere seg i Montørjentene da coronaen brøt ut, nå ser hun frem til å komme ut og representere nettverket og yrket:

– Nå kan vi endelig komme ut fysisk, reise på skolebesøk og delta på yrkesmesser. Alle positive tilbakemeldinger vi får på det vi gjør gir energi og motivasjon til å fortsette arbeidet.

Snap-koden til Montørjentene, @montorjenter

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Sonepar