Strøm er farlig vare – Derfor trenger vi kvalifisert arbeidskraft

Elektrobransjen står midt i en teknologisk og bærekraftig omstilling. Samtidig er samfunnssikkerheten viktigere enn noensinne. Det stiller store krav til kompetansen blant dem som jobber i bransjen.

Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro, etterlyser mer offensiv kompetansebygging, uten at kvalitetskravene svekkes.

Samfunnskritisk kompetanse

– Strøm er en farlig vare. Derfor har vi i Norge lovfestede krav om fagbrev for alle som skal jobbe som elektromontører, sier Strandskog.

Han påpeker at arbeidet ofte skjer i og med samfunnskritisk infrastruktur.

– Derfor handler det ikke bare om teknisk sikkerhet, men også om beredskap og samfunnsansvar.

Lærlingetoppen i Norge

NHO Elektro har tradisjonelt hatt høyt søkelys på lærlinger, og hver femte ansatt i medlemsbedriftene er en lærling.

– Ingen andre bransjer matcher oss på dette, og vi kommer til å satse enda hardere på å rekruttere ungdom til elektrofagene fremover, sier Strandskog.

Utenlandsk arbeidskraft under kontroll

For arbeidstakere fra EØS-området er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som godkjenner utdanning og kvalifikasjoner.

– Utdanningen må kvalitetsmessig være sammenlignbar med den norske. Dette fungerer som en effektiv sil, og sikrer at utenlandsk personell har samme kompetansenivå som norske fagarbeidere, sier Strandskog.

Livslang læring for bærekraft og teknologi

Et fagbrev i dag er ikke nok for å sikre fremtidig kompetanse. Derfor investerer mange bedrifter tungt i etter- og videreutdanning.

– I NHO Elektro har vi et stort apparat for å heve kompetansenivået i hele bransjen, blant annet gjennom kurs, webinarer og videobasert opplæring. Bærekraft og ny teknologi er bærebjelker i dette arbeidet, og i 2025 lanserer vi et eget kunnskapsløft med millioninvesteringer i skolering, sier Strandskog.

Kvalitet vs. kapasitet

Han mener utfordringen i årene fremover vil være å balansere behovet for rask tilgang på kompetanse med krav om høy kvalitet.

– Det tar tid å utdanne fagfolk. Derfor må vi forvalte kompetansen vi allerede har enda bedre, samtidig som vi bygger kapasitet. Vi trenger også fleksibilitet til å bruke innleie når behovet oppstår. Innleieregelverket er derfor avgjørende for elektrobransjen, avslutter Strandskog.

– Vi har mistet arbeidskraft vi aldri får tilbake

Strengere innleieregler har ført til at mange norske elektrobedrifter ikke får tak i folk når de trenger dem som mest. Samtidig står utenlandske selskaper klare til å ta over de store prosjektene.

– Vi risikerer å tape både kontrakter og kompetanse, advarer Tore Strandskog i NHO Elektro.

Det nye innleieregelverket oppleves som rigid og utdatert. For elektrobransjen, hvor etterspørselen kan svinge raskt, kan dette ramme hardt.

– Resultatet er at norske bedrifter må takke nei til prosjekter fordi de ikke har nok folk, mens utenlandske aktører med inhouse-kompetanse får oppdragene. Dette skaper en skjev konkurransesituasjon, og rammer spesielt de små og mellomstore bedriftene, sier Strandskog.

Kompetansetap som ikke kan reverseres

Innstrammingene i regelverket førte til at mange utenlandske arbeidstakere reiste hjem. I mellomtiden har de funnet jobber i sine hjemland med tilsvarende lønninger som i Norge.

– Det er lite trolig at vi får alle disse fagfolkene tilbake. Det er en strategisk kompetanse vi har mistet for godt, og som det vil ta år å bygge opp igjen, sier han.

Rammer de små og mellomstore hardest

Strandskog påpeker at de store bedriftene ofte har egne systemer og bufferkapasitet for å håndtere svingninger, men det har ikke de små og mellomstore.

– Det er disse som rammes hardest av regelverket. Når markedet skyter fart igjen, står de uten den fleksibiliteten de trenger. Vi må tilbake til et mer balansert regelverk.

Styrket kontroll, men tapt fleksibilitet

Strandskog understreker at elektrobransjen har gode systemer for å sikre kompetanse og internkontroll.

– Vi har aldri motsatt oss strengere krav til kvalitet og sikkerhet. Det er tilgangen på arbeidskraft som er problemet, ikke kompetansen. Derfor trenger vi et system som gjør det mulig å øke kapasiteten raskt når det trengs.

Politisk kamp i vente

NHO Elektro ønsker en politisk revurdering av innleiereglene.

– Hele NHO-systemet kommer til å kjempe for dette. Vi trenger forutsigbare rammer og et fleksibelt regelverk, spesielt når bolig- og byggmarkedet etter hvert vil ta seg opp igjen, sier Strandskog til slutt.