Energieffektivisering og lokal energiproduksjon

Energieffektivisering og lokal energiproduksjon blir viktige innsatsfaktorer for å redde kraftbalansen. I den energipolitiske situasjonen Norge står midt oppe nå med mangel på fornybarproduksjon, må det handles nå. Dette ble godt anskueliggjort under Energismarte Bygg konferansen på Lillestrøm nylig, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Nelfo som var ikledd moderatorrollen.

– Både globale, europeiske, regionale og nasjonale utfordringer ble anskueliggjort under konferansen. Norge er bakpå i forhold EU på energiområdet selv om heller ikke de har samme fart på sine energimål på grunn av krigen i Ukraina. For første gang i historien har energieffektivisering fått en egenverdi utover det å bare spare strøm og frigjøre energien til andre elektrifiseringsformål. Vi står igjen med to kort i verktøykassa. Det er energieffektivisering og lokal energiproduksjon med sol, sier Strandskog. – Vi registrerer nå en betydelig politisk vilje til å satse på fornybar energi med koordinert innsats fra ulike forvaltningsorganer.

Stor oppslutning

190 deltok på konferansen i en tid da Light and Building i Tyskland dro mange besøkende. – Det forteller oss at det er en genuin interesse for energismarte bygg. Tilbakemeldingene fra deltakere viser at konferansen var en viktig arena for mange av temaene som ble presentert, sier Strandskog.

Koordineringsansvar

NVE har fått koordineringsansvaret og skal samkjøre prosessen som skjer i Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) om å vurdere nye energikrav i bygg. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal se på offentlig innkjøp og fremme gode energi- og miljøkrav slik at det blir en riktig driver i markedet. – Vi registrerer at Enova nå ruster opp sin verktøykasse både på sol og energieffektivisering. Nå frigjøres det midler gjennom statsbudsjettet på mellom 4-5 millioner som skal brukes til dette formålet i år. Vi håper nivået blir vedlikeholdt og opprettholdt i årene fremover, sier Strandskog.

Utfordring

– Den største utfordringen er å få til en samhandling mellom ulike offentlige aktører om å gå i samme retning og en oppgave NVE bør påta seg. Enova har nå skjønt signalet om at de må bruke noe av virkemidlene som de har mye av til fornybar kraft. Det er nå i ferd med å bli realisert, sier Strandskog.

Konflikter i prosjektmarkedet

– Under konferansen fikk vi flere spot-on innlegg fra entreprenører. Det virker som de er mye mer søkende og forståelsesfull overfor samspillsprosesser for å få alle aktører i en entreprise til å samhandle på en langt bedre måte enn dagens konfliktfylte prosesser. Det er ikke til å stikke under en stol at det er mange konflikter i prosjektmarkedet. Gjennom å bruke samspillsmodeller har flere oppnådd suksessfulle prosjekter. Entreprenørene bruker god tid på å planlegge og prosjektere før igangsetting. I mange prosjekter har dette vært mangelvare. Vi ser at roller og forventningsnivåer er avklart og at det er en uttrykt vilje til å trekke frem de tekniske entreprenører i en tidlig prosess selv om det fortsatt butter, sier Strandskog. -  I elektrobransjen må vi bygge opp kompetanse slik at vi kan innta en tidlig faserolle. Mange av de store entreprenørene er kommet langt. Ser vi på tverrsnittet av bransjen må vi skape kontraktuell forståelse. Vi må også være en aktiv bidragsyter i tidlig fase og prosjektstyring.

Felles standarder

– Felles standarder får en mer sentral plass i de fleste byggeprosjekter. Jeg sitter selv i sektorstyret i Standard Norge. Vi jobber aktivt med standarder og kontraktuelle forhold for å skape mer dynamiske og mindre konfliktfylte prosesser. En del standarder i NEK går også på teknisk implementering i ulike energieffektiviseringstiltak, sier Strandskog.

Effektivt samspill

På spørsmål om elektro- og automasjonsbransjen henger på dette området, svarer Strandskog;

– Det er mye kreativ tenkning og automasjon har utviklet en sterk posisjon på å integrere, sy sammen forskjellige løsninger og skape et mer effektivt samspill. Når det gjelder tekniske entreprenørers inntreden i verdikjeden, representerer elektrobransjen over 50 prosent av verdiskapningen i mange store bygg.

Selvstendig mål

– Solenergi har et selvstendig mål innen fornybar produksjon og må ses i sammenheng med energieffektivisering. Lokal energiproduksjon er ikke en erstatning for energieffektivisering, men et viktig tillegg. Her må det skapes gode samspillsprosesser. Målet er 8TWh sol innen 2030 og vi venter med spenning hvilken handlingsplan regjeringen vil legge frem i forbindelse med revidert statsbudsjett til våren. Både Enova og DIBK jobber med en storstilt satsing på dette området. Skal vi nå 8TWh innen 2030 vil det kreve utbygning av solenergi på 250 000 nye bygninger. Å komme i mål med slike ambisjoner vil kreve betydelige investeringer og vilje til å satse mer på fornybare energisystemet. Vi har flere store solleverandører og mange Nelfo bedrifter som har lykkes godt med sin satsing på solenergi. Bransjen er i sterk vekst og kan bli et viktig bidrag til å nå 8TWh sol målet innen 2030, sier Strandskog til slutt.