Elsikkerhetskonferansen

av Kristin Bredesen

Elsikkerhetskonferansen ble arrangert helt på tampen av 2021. En rekke eksperter hadde meldt seg til tjeneste som foredragsholdere. Resultatet var et varierende og matnyttig program, som tok for seg både framtidsvisjonene og det mer praktiske vi møter i hverdagen.

Elsikkerhetskonferansen arrangeres hvert annet år av Norsk Elektroteknisk Komite (NEK), og har som mål å ta temperaturen på elektrobransjen, se på fremtids muligheter og elsikkerhetsarbeidet i Norge. I 2021 ble konferansen arrangert på the Hub i Oslo og for første gang var det også mulig å delta digitalt gjennom streaming. Tradisjonen tro var dag 1 viet de store linjene og framtidens elektromarked. Dag 2 sto tradisjonelle elsikkerhetstemaer på agendaen. Administrerende direktør i Nelfo, Ove Guttormsen åpnet konferansen med et blikk på fremtiden.

Ett blikk på fremtiden

Det er to trender som vil påvirke elektrobransjen fremover. Det vil fortsatt være høy oppmerksomhet på det grønne samfunnet, som kan oppsummeres med elektrifisering og fornybar energi. I tillegg vil digitalisering bli en viktig faktor også innenfor elektro. Fornybar energi basert på sol og vind vil øke framover mot 2040. Imidlertid er dette uforutsigbare energikilder som vi ikke er vant med. Det er ikke hver dag det blåser, og energilagring vil bli viktig som buffer. Forventningene til fallende pris på batterier, i kombinasjon med sol- og vindproduksjon, vil endre våre energisystemer fundamentalt i både liten og stor skala. Et slikt kraftsystem må styres digitalt. Digital kompetanse vil da bli avgjørende for å skape fortrinn og et enklere liv for forbrukerne.  

Tore Langset, NVE

Hvordan dekke behovet for elektrisitet?

Det økte forbruket av elektrisitet gjør at kapasiteten på energiproduksjon må økes. Dette kan skje gjennom effektivisering av eksisterende vannkraft, vind og sol. Elektrifiseringen setter også press på nettkapasiteten. Det er et økt behov for fornybar energi i et ekspanderende næringsliv, men kapasitetsutfordringer kan vise seg å bli en hemsko. Tempoet i utbyggingen må derfor opp, og må støttes av digitalisering og standardisering for optimal energiutnyttelse.

Ulf Møller, næringspolitsk rådgiver i Energi Norge

Effektstyring

Bygningene i Norge står for ca. 50% av elektrisitetsforbruket og ca. 70 % av toppene. Det skyldes i vesentlig grad elektrisk oppvarming. Sintef har gjennomført et forskningsprosjekt for å se hvilken effekt energifleksibilitet i bygningene vil ha på det overordnede energisystemet. Energifleksibilitet er evnen en bygning eller nabolag har til å styre sitt kraftbehov enten det skjer gjennom nett, lagring eller lokal produksjon. En stor del av bygningsfleksibiliteten ligger i opplagret varme, eksisterende utstyr og elbiler. Prosjektets konklusjon er at man med riktig styring kan oppnå store besparelser, spesielt i effektleddet.

Solceller – den nye helten

Solcellemarkedet har i løpet av ganske få år vokst fra å være lokale hytteanlegg til å bli leverandører av overskuddskraft inn i nettet. Fram mot 2040 forventer man at utviklingen vil fortsette med en kraftig økning i solcellekapasiteten. Imidlertid er det en del brikker som må falle på plass. Solceller er i den store sammenhengen en fersk teknologi. Veksten vil derfor kreve kompetanse, standarder og dokumentasjon. Samtidig finnes det også teknisk utfordringer. Det har for eksempel oppstått brann i DC-brytere, som paradoksalt er et krav i NEK 400 for å beskytte brannmannskap.

Batteristandarder

Etter konferansen stod batterier fram som en av de store vekstområdene hånd i hånd med solcelleanlegg. NEK har nylig gitt standarden NEK 486, som omhandler krav til sikkerhet for drift av sekundærbatterier og batteriinstallsjoner (Li-ionbatterier). Den kompletterer NEK 485 (bly-syrebatterier). Kravene som tidligere fantes i NEK 400-8-806 finner man nå igjen i de nye batteristandardene. Disse er basert på internasjonale standarder med norske tilpasninger. Spesielt i kapitel 4 som omhandler elektrisk sjokk henvises det til NEK 400. Disse to standardene utgjør totalt sett en metode for trygg og sikker installasjon og drift av batterier.

Brann og slukning i batterier

Ett av de store skrekkscenarioene ved bruk av li-ionbatterier er brann. Det kan skje ved en kortslutning i en celle, som igjen bidrar til antenning av elektrolytt gasser. Det kan utvikle seg ved at temperatuten stiger ukontrollerbart med en såkalt thermal runway som forårsaker brann og eksplosjon. En slik brann er i praksis umulig å slukke med de enorme temperaturene som utvikles. For å unngå en slik situasjon er det viktig med korrekt installasjon og tidlig deteksjon for å kutte strøm, dempe brann og hindre spredning.

DSBs Elsikkerhetsarbeid

Statistikkene viser at elsikkerhetsarbeidet i Norge de siste 50 årene har båret frukter. Siden 70-tallet har for eksempel dødsulykkene falt kraftig, og de siste årene har det ikke vært dødsulykker i forbindelse med elektroarbeid. Gjennom statistikken kan man se klare sammenhenger mellom tiltak og ulykkesreduksjon. Samtidig er det fortsatt elulykker i Norge og arbeidet med elsikkerhet må fortsatt opprettholdes og forsterkes.

Et viktig element i DSBs elsikkerhetsarbeid er ulykkesstatistikken. Den er grunnlaget for regelverksutvikling og standardisering​, tilsynsplanlegging​ og informasjon​. DSB er i disse dager i gang med Prosjekt «Rapportering av elulykker» hvor man skal vurdere ulike sider av ordningen og til slutt komme med et revidert/nytt verktøy for rapportering.

Jan Cato Hovde, daglig leder i Rejlers Elsikkerhet AS

Arbeid under spenning

Selv om statistikkene viser at antallet ulykker ligger på et stabilt og historisk lavt nivå, var det 131 personskader som skyltes strømgjennomgang og lysbue. Et viktig element for å unngå disse skadene ligger i beskyttelse. Montører som arbeider under spenning må bruke sikkerhetsutstyr tilpasset arbeidet. En lysbue kan forårsake temperaturer på 20 000 grader celsius og ha lyd som er vesentlig sterkere enn et jetfly. Uten beskyttelse av alle kroppsdeler kan man bli invalidisert eller miste livet. Beskyttelsesutstyr omfatter både personlig utstyr, verktøy og anleggsbeskyttelse.

Revidert NEK50220

Revidert utgave av NEK50110 – Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegger den norske utgaven av tilsvarende standard i EU. Det anses som viktig at man har et felles grunnlag for elsikkerhetsarbeid på tvers av landegrensene. Både arbeidskraft og kontraktører fra utlandet arbeider i Norge og de har det samme forholdet til elsikkerhetsarbeid. NEK50110 vil i løpet av 2022 komme i en ny utgave som er grundig gjennomarbeidet. Den norske utgaven vil skille seg fra den europeiske på følgende punkter:

  • Adgang til elektriske høyspenningsanlegg​
  • Presisert kravet til LFK, og at rollen skal være utpekt av driftsleder​
  • Krav til utforming, dimensjonering og bruk av jordingsapparater ved arbeid på elektriske anlegg​
  • Minste risikoavstand er høyere enn det som er beskrevet i EN 50110-1​

NEK400 i revidert utgave i 2022

NEK400 utgis i 2022 som 8. utgave. I den nye utgaven kommer det endringer på flere felt. Standarden var ikke 100 % godkjent under Elsikkerhetskonferansen, men vi kan forvente:

  • Et nytt kapittel om ladeklare bygg
  • Noen av kravene om batteriinstallasjoner er flyttet til NEK 485 og NEK 486
  • Endringer på soner for dusj
  • Endringer innenfor landbruks og hagebruksinstallasjoner
  • Tydeligere krav til strømforsyning med solcellepaneler
  • Kravene til forsyning av elektriske kjøretøy har blitt presisert og for enkelte deler mer detaljert

Flere av kapitlene i NEK400 har vært ute på høring. Høringssvarene er nå under bearbeidelse og det endelige resultatet vil bli presentert under utgivelsen i slutten av mai.

Sammenhengen mellom forskrift og standard i elsikkerhetsarbeid

Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, har som formål å oppnå forsvarlig el-sikkerhet. Dette skal gjøres ved å ivareta beskyttelse mot elektrisk sjokk​, varmgang, brann, lysbue og fare ved feilfunksjon. Imidlertid sier ikke forskriften noe om hvordan man skal gjøre det. ​Til dette har vi standardene. FEL §10 henviser derfor til NEK 400 som metode for hvordan vi kan oppfylle bestemmelsene i FEL. Tilsvarende kommer også andre standarder til anvendelse for å oppfylle spesielle krav eller situasjoner.

NEK 399 i ny utgave

I mars 2022 vil NEK 399 komme i ny utgave. Den vil få et utvidet virkningsområde og vil nå omfatte en metode for tilknytning til elanlegg over 1 Kv AC. Komiteen har også brukt NEKs FAQ tjeneste for innspill til hva som bør endres. Resultatet er en struktur på standarden og språkendringer som gjør kravene lettere å forstå. I tidligere utgaver har standarden omfattet tilknytningspunktet. Dette utvides nå og standarden vil gjelde hele tilknytningen.

Paneldebatt for første gang

For første gang ble det gjennomført en paneldebatt under Elsikkerhetskonferansen. I panelet satt Jostein Grav fra DSB, Andre Indrearne fra REN, Eirik Selvik fra Selvik Elektro og Tommy Skauen fra Intratek, som alle er erfarne på standardiseringsområdet. Tommy Lundekvam fra NEK ledet debatten. Gjennom en app fikk alle deltakerne, både fysisk og på streaming, stille sine spørsmål til panelet. Det var et svært godt engasjement blant spørsmålsstillerne, og det ble en god debatt der debattantene fikk demonstrert kompetansedelingen som foregår blant komitemedlemmene. I ettertid omtales denne delen som et av konferansens store høydepunkt.

 Er installatørprøven for vanskelig?

Installatørprøven har en unormalt høy strykprosent. Skyldes dette at prøven er for vanskelig eller at kandidatene ikke er godt nok forberedt? Svaret er ikke så entydig fordi det er et omfattende pensum i en installatørprøve. Det er en rekke forskrifter som ligger til grunn med tilhørende standarder. Disse skal brukes aktivt under besvarelsen slik at man kan demonstrere forståelsen av regelverket. Mange er heller ikke tydelige nok i sin besvarelse på hva, hvorfor og hvordan som er viktig for å bestå prøven.

Artikler i samme kategori

Sinusmagasinet er et magasin for elektrobransjen som utgis av Sonepar