FFI-forsker advarer: Kraftsystemene er blitt en del av krigen
Forskningsleder Rune Sellevåg i FFI bruker utviklingen i Ukraina som et konkret bilde på hvordan moderne konflikter har endret seg.
– Energiforsyning, digital infrastruktur og kritiske samfunnssystemer er blitt direkte mål i krigføringen, sier han.
Under årets Eliaden presenterte Sellevåg analyser av hvordan Norge må ruste seg for et stadig mer sammensatt sikkerhetspolitisk landskap.
Norge har fått en ny strategisk rolle
Ifølge Sellevåg har både Russlands krig mot Ukraina, rivaliseringen mellom USA og Kina og klimautfordringene endret Norges strategiske betydning.
– Norge er blitt langt viktigere både som energileverandør til Europa og som mottaks- og transittland for allierte styrker etter at Sverige og Finland ble NATO-medlemmer, sier han. Han mener energisikkerhet nå må forstås som en del av nasjonal sikkerhetspolitikk.
– Et moderne samfunn er fullstendig avhengig av stabil kraftforsyning. Hvis strømmen forsvinner, får det enorme ringvirkninger langt utover energisektoren alene, sier Sellevåg.
Angrepene i Ukraina viser en ny virkelighet
Sellevåg trekker spesielt frem de massive drone- og missilangrepene mot ukrainsk infrastruktur.
– Selv med relativt gode luftvernsystemer er det fortsatt svært mange angrep som når frem. Dette er en ny virkelighet som vi ikke har dimensjonert samfunnet vårt for, sier han.
Han peker på at kraftforsyning, telekommunikasjon og digital infrastruktur er tett koblet sammen.
– Hvis kraften forsvinner, påvirker det igjen telekommunikasjon, digitale tjenester, transport og helsetjenester. Dette blir systemiske sårbarheter, sier han.
Advarer mot økende avhengighet av Kina
Et annet sentralt tema i FFIs analyser er Kinas rolle innen teknologi og energiinfrastruktur.
– Kina bruker også infrastruktur og teknologi som et maktmiddel. Det handler ikke bare om handel, men også om påvirkning og strategisk kontroll, sier Sellevåg. Han viser blant annet til Kinas sterke posisjon innen fornybar energi og globale infrastrukturprosjekter.
– Vi må stille oss spørsmålet om vi klarer å gjennomføre energiomstillingen uten å gjøre oss for avhengige av kinesisk teknologi, påpeker han.
Totalforsvaret blir avgjørende
Ifølge Sellevåg er det norske totalforsvaret helt avhengig av at sivil sektor fungerer.
– Det militære forsvaret alene er ikke stort nok til å beskytte samfunnet. Vi er helt avhengige av en sterkt sivil beredskap, sier han. Han mener energisikkerhet står helt sentralt i samfunnets motstandskraft.
– Av alle infrastrukturer vi har analysert, er bortfall av kraftforsyning det som gir størst konsekvenser for samfunnet, sier han.
Ber om raskere handling
FFI har gitt syv hovedråd og 36 konkrete tiltak for å styrke sikkerheten i kraftforsyningen.
Blant tiltakene er sterkere fysisk sikring, bedre reparasjonsberedskap, sikrere leverandørkjeder, mer nasjonal produksjon av kritisk materiell og tettere samarbeid mellom sivile og militære aktører.
– Reparasjonsberedskap alene er ikke nok. Man må også redusere selve trusselen og gjøre infrastrukturen sterkere, sier Sellevåg.
Han understreker at tidsfaktoren nå er kritisk.
– Russland er blitt omstilt til krigsøkonomi. Vi vet ikke hvordan situasjonen utvikler seg videre, men vi vet at det handlingsrommet vi har nå må brukes raskt, sier han.
.jpg)
.jpg)
