Ingen tilknytning til tvangsarbeid

13/3/23
Bransjenytt
3/8/2023

Universitetet i Bergen (UiB) ble nylig beskyldt for å bruke solcellepaneler produsert ved tvangsarbeid i Kina. I følge Dagbladet.no skal UiB ha benyttet paneler produsert av JA Solar, som er levert av Solcellespesialisten.

Våre leverandører har ikke fullt innsyn i råvarenes opprinnelse, sier adm. direktør Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten.

– JA Solar kan ikke knyttes til tvangsarbeid og har ingen tilknytning til Xinjiang. Det er derimot spørsmål om utvinning av silisium i den kinesiske regionen Xinjiang og om leverandøren av silisium kan ha brukt tvangsarbeid.  Det er ikke så lett å bevise om silisiumet er utvunnet eller fremstilt ved hjelp av tvangsarbeid. Verdikjedene i Xinjiang og til en viss grad Kina er ikke åpne. Slik sett har ikke våre leverandører fullt innsyn i råvarenes opprinnelse, sier adm. direktør Carl Christian Strømberg i Solcellespesialisten.

Systematisk bærekraftarbeid

– I 2021 startet vi et systematisk arbeid med bærekraft mot våre leverandører. Våren 2022 ble arbeidet trappet opp med kartlegging av alle leverandører på overordnet nivå. Det gikk i hovedsak ut på å kartlegge deres sertifiseringer, kvalitetssystem, informasjon om aktørene og tilgjengelig informasjon om arbeidsforhold. Vi bruker mye mer tid på enkelte leverandører der vi har pekt ut et risikoområde, som vi har prioritert og som våre kunder ønsker vi skal gjøre. Her går vi detaljert inn i verdikjeden, prøver å kartlegge opprinnelsen til råvarene og arbeidsforholdene med alle steg i produksjonen, sier Strømberg.

Bærekraftig produksjon

– Vi har arbeidet med bærekraftig produksjon en god stund. Etter sommeren har vi spesifikt prioritert verdikjedeundersøkelser og råvareopphav. Tidligere var kundene mest opptatt av om leverandøren kunne vise til tredjeparts verifisert dokumentasjon på klimagassutslipp, såkalt Environmental Product Declaration (EPD). Fortsatt er det meget relevant, men nå trumfer verdikjededokumentasjonen klimagassutslipp. Noen er interessert i begge deler dvs. at solcellepaneler både må ha EPD og dokumentert Xinjiang fri verdikjede. Risikoen for tvangsarbeid er definitivt størst i Xinjiang mens vi i resten av Kina ikke har avdekket tvangsarbeid, påpeker Strømberg.

Aktsomhetsvurderinger

På spørsmål om det er mulig å sikre at produktene som selges ikke forurenser og at arbeidstakerne har gode arbeidsforhold, svarer Strømberg: – Vi kartlegger områder hvor vi mener risikoen er høyest og utfører aktsomhetsvurderinger på selskaper vi handler med. Her er oppmerksomheten størst på solcellepanelleverandørene. Når det er sagt, blir alle selskaper kartlagt på overordnet nivå hvor innkjøpsrutinene spesifiseres og miljø- og arbeidsmiljøsertifiserte virksomheter prioriteres. De fleste av våre leverandører har ISO sertifiseringer. Med aktsomhetsvurderinger gjør vi nøyere undersøkelser om arbeidsforhold i virksomhetene som omfattes, og vi vil etter hvert besøke produksjonsstedene.

Menneskerettigheter

Solceller representerer den grønne fremtid. Det er utfordringer både når det gjelder utvinning av mineraler til solceller og arbeidstakere som produserer dem. – Utviklingen av fornybar energi i Norge kan ikke gå på bekostning av menneskerettigheter i andre land. På generell basis er gruveindustrien en industri som må forbedres og følges opp. Her må vi legge mer føringer med hensyn til råvareopphavet i verdikjedene. Arbeidet som f.eks. EU nå gjør om å forby produkter med tvangsarbeid i verdikjeden, er et nødvendig steg i riktig retning. Det blir spennende å se hvordan Norge eventuelt implementerer dette, og hvordan reguleringen vil foregå.  

Åpenhetsloven

– Åpenhetsloven gjorde at vi brukte mer tid på detaljene i vurderingen av leverandører. Vi har utvidet metodikken for å innhente kunnskap om disse leverandørene. Ettersom tilgangen til Kina er begrenset har vi for eksempel engasjert en researcher som skal hjelpe oss med informasjon. Så snart det er mulig vil vi også besøke produsentene fysisk. Åpenhetsloven gjør også at vi vet at informasjonen kan bli offentlig. Det gjør at vi må evaluere hva som er konkurransemessig å dele eller ikke, understreker Strømberg.

Risikovurdering

– Alle bedrifter bør risiko vurdere hvilke områder som har stor risiko for brudd på menneskerettigheter eller degradering av miljøet. De må gjøre aktsomhetsvurderinger der de frykter det er risiko for brudd, også mot de som ikke er direkte underlagt åpenhetsloven.  Ingen bedrifter i Norge bør knyttes til for eksempel tvangsarbeid, og alle bør jobbe for at vi i fremtiden har kontroll på verdikjeden fra A til Å, sier Strømberg. Han oppfordrer alle involverte om å etablere rutiner for aktsomhetsvurderinger og utføre disse der det er stor fare for lugubre forhold. – Vi vet at det er paneler som er knyttet til tvangsarbeid på markedet, så her må alle, både leverandører, rådgivere og kunder sette dette temaet på agendaen, sier han til slutt.

Flere artikler i denne kategorien