Hackere tester kraftsystemet: Nå lanseres ny cybersikkerhetsstandard
Det norske kraftsystemet er i økende grad blitt digitalt og dermed også mer utsatt. I april 2025 fikk bransjen en konkret påminnelse om hva det kan innebære. Ved Risevatnet i Bremanger tok hackere kontroll over dammens minstevannføring, åpnet ventilen fullt og slapp ut store vannmengder over flere timer.
Senere bekreftet PST at prorussiske aktører sto bak.
Hendelsen fikk ingen alvorlige konsekvenser, men den illustrerer et tydelig skifte. Trusselbildet mot norsk energiforsyning er i endring.
Dette viser at cybersikkerhet i kraftsystemet ikke lenger er et teoretisk tema, men en reell risiko, sier fagmiljøer i bransjen.
Flere innganger – større sårbarhet
Digitaliseringen av kraftsystemet har gitt store gevinster i form av effektiv drift, bedre overvåking og raskere feilhåndtering.
Samtidig har den åpnet nye angrepsflater. I dag utveksles det store mengder data mellom komponenter i kraftsystemet fra AMS-målere hos sluttbrukere til driftssentraler og rapportering til myndigheter. Feilsøking og drift skjer i økende grad via fjernstyring, ofte også med tilgang for eksterne leverandører.
– Det betyr i praksis at det finnes langt flere «dører» inn i systemene enn tidligere. Disse må sikres, sier bransjekilder.
Ny standard skal samle kravene
For å møte denne utviklingen lanserer NEK nå standardsamlingen NEK 850. Den bygger på den internasjonale standardserien IEC 62351, som over tid er utviklet for å sikre kommunikasjon og styringssystemer i kraftnettet mot cyberangrep.
– Målet er å gjøre det enklere for norske aktører å iverksette gode sikkerhetstiltak, ved å samle de mest relevante standardene i én helhetlig pakke, opplyser NEK.
Dermed slipper virksomheter å forholde seg til en rekke enkeltstandarder og får samtidig et mer konsistent rammeverk for cybersikkerhet.
Fra prinsipper til praktisk implementering
NEK 850 er delt i to hoveddeler:
- NEK 850A: Grunnleggende krav til cybersikkerhet
- NEK 850B: Veiledning for implementering, testing og drift
Standardene dekker sentrale sikkerhetsmekanismer som autentisering, kryptering, tilgangsstyring og overvåking av kommunikasjon i kraftsystemet.
De er særlig relevante for systemer som SCADA, vern og kontrollanlegg. Det er kjernen i drift og styring av strømnettet.
Kritisk infrastruktur under press
Bakgrunnen for satsingen er et skjerpet trusselbilde. Myndighetene peker på strømforsyning og digitale styringssystemer som særlig utsatte mål i en tid preget av geopolitisk uro. I Totalforsvarsåret 2026 er sikring av kritisk infrastruktur løftet høyt på agendaen. Uten sterke kraftsystemer stopper store deler av samfunnet fra helse og kommunikasjon til industri og transport.
– Cybersikkerhet er i ferd med å bli en like viktig del av kraftforsyningen som fysisk sikkerhet og beredskap, påpekes det.
Store investeringer
Samtidig investeres det tungt i energi- og klimaomstilling.
Enova støttet i 2024 alene rundt 41 000 prosjekter med totalt 10 milliarder kroner. I tillegg investerte husholdninger og næringsliv ytterligere 15 milliarder kroner i de samme tiltakene.
– Det betyr at stadig mer av energisystemet blir digitalt og komplekst. Da øker også behovet for kraftige sikkerhetsløsninger, sier konstituert Enova-direktør Rune Holmen.
Skal gjøre bransjen bedre rustet
Med NEK 850 får energibransjen et verktøy for å møte både dagens og fremtidens trusler. Standarden gir ikke bare krav, men også konkrete råd for hvordan virksomheter kan gjennomføre og teste sikkerhetstiltak i praksis.
.jpg)
