Første skip koblet på landstrøm i Drammen havn
Landstrømanlegget i Drammen havn var ferdig allerede høsten 2019 – først 10. mai koplet det første skipet til anlegget. Det er gjort investeringer for mange hundre millioner kroner i landstrømanlegg ved norske havneanlegg - nå må rederiene begynne å ta dem i bruk, sier assisterende havnedirektør Ivar Vannebo.
Det var en stor dag i Drammen havn onsdag den 10. mai da MS Elektron som første skip koblet seg på landstrømanlegget. Elektrisitet gir vesentlig bedre energiutnyttelse sett opp mot å benytte fartøyets dieselgenerator når fartøyet ligger til kai.
- Vi er veldig fornøyd med endelig å kunne ta i bruk landstrømanlegget. Elektron er her relativt hyppig, nå kan det altså ligge til kai - helt utslippsfritt, sier Vannebo.
Døgnforbrenning av 900 liter diesel er historie
Oppkoblingen ble utført av havnas medarbeidere i et godt samarbeid med mannskapet på MS Elektron, og 690 Volt ble levert om bord kl. 15:24 den 10 mai. Et kvarter senere ble det helt stille i maskinrommet. Mannskapet kunne se fram til en natt uten bakgrunnsstøy, og døgnforbrenning av 900 liter diesel er nå historie.
Selv om skipene har kunnet ligge utslippsfrie ved havna i mange år, har de latt vente på seg.
- Vi ser at mange rederier er trege med å komme i gang, derfor påvirker vi i så stor grad vi kan, blant annet gjennom å gi opptil 50 prosent rabatt i kaileie til miljøvennlige skip. Med tanke på at investeringen for rederiene er relativt beskjeden, anslagsvis 500.000-1 million kroner, er vi kanskje litt overrasket over at det ikke flere har investert i koblingen – en årsak kan det være at de har vært påvirket av høye strømpriser, sier Vannebo.
Som kontrast har havnesamarbeidet “Utslippsfri Oslofjord”, som består av 7 havner i tillegg til Drammen, investert flere hundre millioner kroner i landstrømanlegg for å tilrettelegge for reduserte utslipp. For Drammen havn har anlegget krevd en investering på 25 millioner kroner, hvorav Enova har bidratt med ni millioner kroner.
Nå jobbes det aktivt mot rederiene for å få dem til å utnytte mulighetene.
Frem til nå er fergerederiene de som har vært flinkest i klassen. De har regelmessige anløp på faste kaiplasser. Her har for eksempel Color Line og andre aktører vært relativt tidlig på.
- Nå håper vi at også at den øvrige kommersielle godsflåten og spesielt containerrederiene tar landstrømanleggene i bruk, sier Vannebo.
Bryner seg på europeiske havner
I tillegg til å være en pådriver mot de norske rederiene arbeides det aktivt med å påvirke sentrale europeiske havner. Gjennom samarbeidet i den europeiske havneorganisasjonen ESPO kan Drammen havn og andre norske havner delta mer aktivt for å påvirke framtidens politikk som er relevant for havner i EU. Her får de brynt seg og knyttet seg til de aller største havnene i Europa, som Rotterdam, Hamburg, Bremerhaven, Antwerpen og Zeebrugge.
- Vi er helt avhengige av å ha europeiske havner med oss. Det stilles stadig strengere krav fra EU, men kontinentet henger fortsatt etter. I Norge har vi kommet vesentlig lenger på veien med å tilby landstrøm til skipsfarten, sier Vannebo.
