Fra strømsluk til energiressurs
Fra strømsluk til energiressurs
Ved å gjenbruke overskuddsvarme har datasentre potensial til å frigjøre nesten like mye strøm som de forbruker. - Med riktig teknologi kan datasentre bli energiressurser, sier Mathias Grannes, datasenteransvarlig i Coromatic AS, spesialister på kritisk samfunnsinfrastruktur.
I 2022 brukte norske datasentre rundt 1 TWh, tilsvarende 0,8 prosent av Norges totale strømforbruk. Dette tallet forventes å stige til 5 TWh i 2030,som vil utgjøre 3,5 prosent av det totale strømforbruket. Med inntoget av AI øker energibehovet ytterligere. Det er stor kamp rundt energiressursene, også utenfor bransjen. - Dette er gode argumenter for å bremse energiforbruket, men også for å se på hvilke fordeler datasenter kan tilføre samfunnet, sier Grannes.
“Vi må se på hvilke fordeler datasenter kan tilføre samfunnet”
Nå er det mange datasentre som kommer til Norge. Datasentrene har mange parametre når de skal velge en lokasjon for etablering. Et av disse er muligheten for å gjenbruke overskuddsvarmen. Ifølge SINTEF har datasentre potensial til å frigjøre nesten like mye strøm som de forbruker, om de klarer å gjenvinne denne varmen. Man ønsker seg derfor ofte til byene der det er mange potensielle brukere i form av boliger, næringsanlegg, kommunale bygg osv. - Likevel er det noen utfordringer. I Oslo for eksempel har vi en eldre generasjon av fjernvarmeinfrastruktur, som krever temperaturer over 100 grader. Datasentre produserer mye varme, men dette blir ofte betegnet som et overskudd med lav kvalitet – den er lavtemperert og ligger ofte mellom 20-40 grader. Det betyr at vi må bruke mye tilført energi i form av varmepumper, for å løfte temperaturen på overskuddsvarmen opp disse kravene.
“I snitt krever et svar fra Chat GPT like mye strøm som å lade telefonen 40 ganger”
Mer varme med AI
Datasentrene blir stadig mer kraftkrevende. I snitt krever et svar fra Chat GPT like mye strøm som å lade telefonen 40 ganger. - AI har provosert frem en ny generasjon av servere og hardware i datasenteret (det kan vi se på Nvidia aksjen som har tredoblet seg det siste året). Da man før snakket om 7kW pr rack i et datasenter ser vi nå løsninger for kunder over 40kW pr rack. Det gjør at vi må finne nye løsninger på kjølesiden, men det åpner også for at vi kan trekke høyere temperaturer ut av datarommet. Denne endringen åpner muligheten for at man i større grad kan gjenbruke varmen fra datasenteret, og utviklingen skjer i et voldsomt tempo, sier Grannes.
Fra fjern- til nærvarme
I Oslo-området er det kun ett datasenter som leverer tilbake på fjernvarmenettverket, men det finnes en rekke andre datasenter i Oslo området som ønsker å få gjenbrukt sin varme, og hvor bærekraftsjefene river seg i håret. - Der hvor tilkobling til fjernevarmenettverket ikke er mulig, kan man kanskje isteden se på muligheten for å etablere et nærvarmeanlegg? Dette kunne ha varmet opp en svømmehall, en skole, en fotballbane på vinterstid eller et kontorbygg – og stort sett alle som benytter varmepumpe som oppvarmingskilde, sier Grannes. Et nærvarmeanlegg er i prinsippet et “mini-fjernvarme-anlegg”, som forsyner et mindre område med varme til oppvarming og eventuelt varmt springvann. Coromatic eies av energiselskapet E.ON. Deres prisbelønte konsept Ectogrid er et nærvarmeanlegg, et lukket nettverk med lave temperaturer, hvor varmepumper og kjølere i hver bygning justerer temperaturen etter behov. I den prosessen overfører hver bygning spillvarmen eller kjølingen til andre bygninger, avhengig av deres behov. - Dette mener jeg er hele nøkkelen, og det er her vi kommer til å finne de gode løsningene. Hvis vi kan etablere mikrogrids med varmeproduksjon gir det store besparelser for kundene, samtidig som datasenteret vil minske sin belastning på strømnettet.
Utfordringen er at der det er aktuelt å bygge slike nærvarmeanlegg, finnes det ofte allerede en aktør som har konsesjon på fjernvarmen.- Dette må vi prøve å utfordre. Vi skal ikke utkonkurrere fjernvarmeaktørene, men der det ikke er aktuelt for konsesjonseier å bygge infrastruktur, ønsker vi å kunne se på muligheter, slik at vi kan utnytte potensialet for å redusere både kostnader, forbruk og belastning på strømnettet, sier han.
“Teknologien er der, ogden raske utviklingen fordrer at man finner nye måter å gjenvinneoverskuddsvarmen fra datasentrene”
“Datasentre bør være en viktig brikke i byplanleggingen”
For å realisere dette potensialet kreves det dialog og et ønske om å finne gode løsninger sammen.- Teknologien er der, og den raske utviklingen fordrer at man finner nye måter å gjenvinne overskuddsvarmen på. Politikerne kan kanskje åpne noen veier, gjennom å starte dialog med energi- og fjernvarmeaktører. Det viktigste for oss i datasenterindustrien er at varmeoverskuddet blir benyttet i en eller annen form, sier Grannes. Han har presentert Ectogrid til flere av aktørene som bygger store datasentre i Norge.- Løsningen til Ectogrid passer godt inn i datasenterets infrastruktur. Gjenbruk av overskuddsvarmen gir et bedre miljøregnskap, som skal svare opp til nye EU-reguleringer og forhåpentligvis samtidig gi dem et bedre omdømme. Kundene til de norske datasentrene er ofte internasjonale, med strenge krav og store ønsker til energigjenvinning. Jo grønnere datasentrene klarer å være, desto større sannsynlighet er det for at vi vinner de store kundene. (Kilde: SINTEF)
