Praktiske effekter av KI i bygg- og anleggsbransjen

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er nå godt i gang med digitaliseringen, men kan skape en enda mer bærekraftig sektor med økt bruk av kunstig intelligens, sier Signe Riemer-Sørensen, forskningsleder på Analytics og AI i SINTEF.‍

- Vi må benytte KI på en klok og tilpasset måte, det er alles ansvar å sette seg inn i og lære mer om hva kan brukes til. Så skal vi huske på at det er vi som er smarte, oppgaven blir å spesialisere KI innenfor de ulike områdene og lage modeller tilpasset hvert fagfelt, sier Riemer-Sørensen.

SINTEF er godt i gang med å arbeide bredt med KI. Riemer-Sørensen leder en forskningsgruppe som arbeider med modeller, tilpasset ulike bransjer og fagfelt.

- Nå er alle bransjer opptatt av KI, også de som har liten tradisjon for å være fremme i skoene hva gjelder digitalisering, som for eksempel bygg- og anleggsbransjen. De viser nå interesse, og det er spennende, sier hun.

‍‍Utvidede muligheter for energioptimalisering

For elbransjen er det spesielt interessant med de utvidede mulighetene KI kan gi innen energioptimalisering av bygg.

- Vi får stadig mer data om byggenes klima og energibruk, det kan vi bruke for å optimalisere varme og energi til hvert enkelt rom. Dette må skje automatisk, sier Riemer-Sørensen.‍

Automatiserer rapporteringsprosessen med Chat GPT

Også i byggeprosessen har KI potensial for å effektivisere, eksempelvis gjennom muligheten for rapportering med Chat GPT:

- Nå kan man forestille seg å gå rundt med mobiltelefonen på byggeplassen, ta bilder som Chat GPT standardiserer til en rapport.  Slike praktiske og hands on-verktøy er på vei, sier hun.‍

Tilgjengeliggjør BYGGforsk-serien

Enklere tilgang til brukerveiledninger er en annen praktisk og nyttig konsekvens av KI som SINTEF er i gang med å realisere.

- Tilgang til alle veiledninger og installasjonsveiledning på VR lar seg gjøre med dagens teknologi. SINTEF Community jobber allerede med BYGGforsk-serien for å se hvordan vi kan gjøre veiledningene enklere tilgjengelig i byggeprosessen, forteller Riemer-Sørensen.

Deteksjon av rett verneutstyr, er en annen praktisk bruk av KI, som allerede er tilgjengelig.

- Det er allerede bedrifter som selger systemer for å sjekke om personer er iført rett verneutstyr basert på bildegjenkjenning. Disse løsningene, som forenkler hverdagen og har en praktisk nytteverdi, kommer til å nå bransjen på kort sikt, sier hun.

Med inntoget av KI, vil det bli noen jobber som endres.

- Det skal vi ikke skyve under en stol, men det er vår oppgave å bruke KI smart, og vite hva den kan. Derfor er det sentralt med opplæring og utvikling. Vi må lære oss nok til å forstå hvordan vi kan nyttegjøre oss av KI, sier forskningslederen og legger til at hun holder foredrag og informerer om utviklingen innen KI for en rekke bransjer og interesseorganisasjoner.‍

- Er det en invitasjon til NELFO?‍

- Absolutt, jeg stiller mer enn gjerne til en bransjesamtale, sier hun.

Bruk av KI i bygg og anleggsbransjen

Her er eksempler på fem områder der SINTEF kan bidra med effektive løsninger basert på AI i bygg- og enleggsbransjen:‍

Planlegg bygninger raskere og bedre

Når man tegner og prosjekterer et bygg må det tas mange valg. Mulighetene er nesten uendelige, det er krevende å se konsekvensene av valg, og hva som vil føre til best mulig økonomi og bærekraft i prosjektet. Og ikke minst påvirker disse valgene hvor bra bygget blir for sluttbrukerne. Derfor er parametrisk design et godt hjelpemiddel. Med dette verktøyet får arkitekten hjelp til å se forskjellige mulige løsninger. Deretter bidrar verktøyet til å finne den beste løsningen blant disse, gjennom optimering og automatisert evaluering basert på data fra drift av liknende bygg.‍

Reduser utslipp og kostnader på anleggsplasser‍

Anleggsplasser har stor utstrekning, og mange forskjellige maskiner er involvert i en kompleks operasjon. Men nå kan ledere og planleggere enkelt få informasjon om hvordan maskinene beveger seg. SINTEFs forskere kan ved hjelp av KI få maskinene til å kjøre mer optimalt, og dermed redusere både utslipp og tidsbruk. Byggeledere kan bruke droner og bildeanalyse til å måle fremdrift i nær sanntid og få støtte til å forutsi hvordan arbeidet vil forløpe videre. Anleggsplassene kan i stor grad bli autonome ved at beslutninger blir satt i system. Selvkjørende maskiner kan øke effektiviteten og gjøre nye og mer fleksible løsninger mulig på anleggsplassen.‍

Arbeid mer effektivt under bygging og oppdag avvik automatisk‍

I planleggings- og byggefasen brukes building information models (BIM), som inneholder både 3D-modeller og annen relevant informasjon om bygget. Disse kan gi mulighet for rask og kostnadseffektiv informasjonsflyt mellom aktører som trenger å samhandle. En BIM kan inneholde data om mange dimensjoner av et bygg, og kunstig intelligens kan brukes til å forbedre planlegging, logistikk og automatisk finne avvik fra planer. Sammen med bildeanalyse kan gode modeller også gi muligheter for økt robotisering og automatisering.‍

Vurder renovering og gjenbruk‍

Å renovere et bygg fremfor å rive og bygge nytt reduserer klimagassutslippene betydelig. For å ta effektive og riktige beslutninger om en eventuell renovering, er det viktig å forstå tilstanden på bygningen og økonomiske konsekvenser av forskjellige valg. Vi bruker bildeanalyse, datainnsamling og modellering av bygningsmassen for bedre å dokumentere og evaluere eller fastslå tilstanden på bygg og materialer.‍

Gi brukere gode opplevelser og reduser driftskostnadene‍

Når bygningen tas i bruk, kan kunstig intelligens bidra til å bedre brukeropplevelsen og redusere driftskostnader knyttet til strømforbruk og vedlikehold. Vi kan kombinere en digital tvilling, som speiler bygget og nåværende og forventet bruk, med kunstig intelligens for å styre oppvarmingen. Da kan man velge mellom energikilder for å drive mest mulig effektivt. Tilstandsovervåkning og prediktivt vedlikehold kan redusere kostnader ved å sikre at vedlikehold kun gjøres når det er nødvendig.

‍‍“Trenger smartere teknologi”‍

- Skal KI få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag, sier forskningsleder Signe Riemer-Sørensen i SINTEF.

- Så lenge maskinlæringsmodellene kun ser den digitale verden, som forblir en skygge av den fysiske virkeligheten, får vi aldri høstet de virkelig store gevinstene KI kan gi oss. Vi trenger smartere teknologi og at den forstår den verden den opererer i, og vi trenger KI som er spesialist innenfor sitt felt - den skal oppføre seg fysisk.

Vi bør derfor skape KI-modeller som kan se verden på egen hånd, gjennom sensordata. Disse kan inneholde informasjon utover de forenklede matematiske modellene vi i stor grad baserer oss på i dag, sier hun.

SINTEF er opptatt av behovet for å bygge på eksisterende vitenskap og utvikle hybride modeller som kombinerer maskinlæring med matematisk modellering basert på underliggende fysiske lover.

- I dette arbeidet må alle fagfelt engasjere seg. I tillegg må industrien, som selv sitter på den beste kunnskapen om egne prosesser, bidra med både involvering og finansiering, sier Signe Riemer-Sørensen.

Regjeringen har lovet én milliard til KI-forskning over de neste fem årene. Viktigere enn å diskutere hvor mye av milliarden som skal gå til teknologiutvikling, er spørsmålet om hvilken retning denne utviklingen skal ta.

- Skal KI få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag, avslutter hun.‍

(Kilde: SINTEF)