Frykter prosjekter kan bli satt på vent

15/11/21
Bransjenytt
3/8/2023

Prisstigning og begrenset tilgang på råvarer i kombinasjon med usikkerhet knyttet til valutautviklingen, skaper frykt for at store byggeprosjekter kan bli satt på vent. Fjeldseth AS, en av Norges eldste og mest veletablerte elektrobedrifter, aner uro rundt igangsettelse og fremdrift i prosjektmarkedet i tiden fremover.

Med sine 121 år og 120 ansatte er Fjeldseth en stødig aktør i Trondheimsregionen og en av Norges eldste elektrobedrifter. Den veletablerte elektrobedriften er store innenfor offentlig nærings- og byggeprosjekter, og er samtidig en betydelig aktør på servicemarkedet, med mange faste kunder.

– Som de fleste av aktører med vår dimen-sjon er vi todelte; vi medvirker på store prosjekter, og ønsker oss selvfølgelig service og ettermarkedet etterpå, sier leder for innovasjon og marked Morten Arnegård i Fjeldseth.

Bekymringsverdig prisutvikling

Bedriften har en rekke spennende prosjekter i pipeline, men aner samtidig en del utfordringer som i verste fall kan føre til at prosjekter blir satt på vent.

– Prisutviklingen i dag er en utfordring, det er varslet prisstigninger på kobber, alu-minium og PVC som kan være bekymringsfullt. Usikkerhet rundt valuta og tilgang på råvarer gjør at vi i verste fall kan risikere at en del prosjekter blir utsatt. Når det er sagt har vi en brukbar ordrereserve, og vi arbeider aktivt for å øke denne. Vi jobber i samspill-tidligfase nå på flere spennende prosjekter, som vi håper vi spikrer og kommer til utførelse i 2022, -23 og -24. Trenden går mot å arbeide mer inn mot tidlig samspill-fase, hvor vi er med på å forme prosjektet fra start, det gir uttelling i form av mindre risiko, reduserte kostnader og økt kost-nytteverdi, her satser vi på å være gode, sier Arnegård og peker på Granåsen idrettsanlegg som et godt eksempel: – Her var det lite som var forutbestemt og spikret da vi kom inn og begynte å arbeide sammen med entreprenører og rådgivere i tidligfasen, forteller han.

Store lokale prosjekter

Granåsen er en av de største prosjektene Fjeldseth er i gang med. Det folkekjære idrettsanlegget har stor betydning for byens innbyggere, hoppinteresserte så vel som hverdagstrimmere.

Fjeldseth AS ser frem imot flere spennende prosjekter i Trondheimsregionen og trekker frem utbyggingsplanene på campus NTNU og Ocean Spacesenter.

– Dette er prosjekter vi håper å ta del i, sier han.

Teknologi og kunnskapsutvikling i fokus

Arnegård roser arbeidsplassen for den be-visste og tydelige strategiske satsing på ny teknologi.

– Vi er fremtidsrettet og utvikler oss i takt med de store prosjektene vi er med på, sam-tidig som vi ruster oss for å ta imot den vek-sten som kommer. Vi ser at områder som «Det grønne skiftet», digitalisering, automa-sjon og lignende påvirker oss i stadig større grad. Vi har som strategisk mål å være helt i front i denne utviklingen, sier han.

I 2020 kjøpte Fjeldseth AS seg inn i solcel-leselskapet GETEK, som kan skilte med over 30 års erfaring fra solcellebransjen, og som har en unik kompetanse fra både nettilknyt-tede og off-grid anlegg.

– Vårt eierskap i GETEK bidrar til å øke kompetansen vår innenfor et felt vi vet det er betydelig fokus på.

Suksessfaktor

Arnegård har 21 års fartstid i Fjeldseth AS, her har han vært helt siden han gikk i lære og her har han jobbet som elektriker og montør, før han fikk mulighet til å gå på skole å bli prosjektleder, så avdelingsleder, og nå i ny stilling som leder for Innovasjon og Marked.

– Vi har betydelig fokus på intern rekrut-tering. De aller fleste av avdelingslederne i Fjeldseth AS har startet som lærlinger i be-driften.  Vi bruker bevisst mye ressurser på lokal kompetanseheving og skolegang, det er en av suksessfaktorene våre og årsaken til at ansatte trives og blir værende. Her har vi folk med fartstid helt opp til 44 år, sier han.

Fjeldseth AS går fremtiden i møte med ny mann ved roret: 1. oktober tar Ørjan Kirkefjord over rollen som adm. direktør et-ter John H. Waatsveen, som går over i andre oppgaver etter å ha ledet selskapet i 15 år.

Gjør Granåsen klar for hopp-VM Trondheims hovedanlegg for vinteridrett er gjenstand for betydelige oppgraderinger. Her skal kravene til utøverne i en av ver-dens mest spektakulære idretter hensyntas samtidig som det bygges et hverdagsan-legg for folk flest. Fjeldseth AS har sikret seg totalunderentreprisen på elektroarbeidene på idrettsanlegget, som skal stå klar til VM i 2025.

Hele prosjektet omfatter utvidelse av ovarenn storbakke, nytt ovarenn i normal-bakke, utbedring og ombygging av unna-renn i begge bakkene, ny skiskytterarena, ny skibro, nytt dommerbygg, nye trenertribuner, nytt arenabygg med skytehall integrert i tribunene, ny stolheis, samt sikring av skråninger, drenering og adkomstveier. Hoppbakkene skal være ferdig før vintersesongen 2022/23, og hele idrettsparken skal være ferdig til overlevering sommeren 2023.

Totalunderentreprise på elektro Fjeldseth har vært med vært med helt siden tidligfase med NCC og Trondheim kommune, og har den totale underentreprisen på elektro.

– Akkurat nå (medio september) er det bare grus og bakkene er revet, og vi er så vidt i gang, med to-tre personer, men fremover vil vi ha så mange som 15-20 personer i arbeid her, sier Morten Arnegård, leder for innovasjon og marked i Fjeldseth AS.

Enorme dimensjoner

Ombyggingen av Granåsen er både et omfattende og spesielt oppdrag, selv i elek-troverdenen er dette et prosjekt med mye infrastruktur.

– Det er uvanlig at vi leverer hoppteknisk belysning, med master på 50 meter over enorme arealer og mange tusen meter med fiberoptikk som skal forsyne TV-anlegg. Granåsen er et svært kraftkrevende prosjekt, både innenfor belysning og snøproduksjon, det gjør at dimensjonene blir enorme. For Fjeldseth er det selvfølgelig stas å få være med på å bygge dette anlegget, det har stor betydning for byens innbyggere, som skal ha glede av det fremover, sier Arnegård.

Helårsanlegg for hverdagsbruk

Det har vært en viktig målsetting for prosjektet at Granåsen først og fremst skal være et helårsanlegg for hverdagsbruk. Det innebærer tilrettelegging av området for bruk både sommer og vinter, i tillegg til å styrke Granåsens posisjon som portalen til marka. Trappene på hver side av hoppbakken er allerede i dag hyppig brukt til trappetrening, og det skal etableres en aktivitetsflate ved nytt arenabygg som vil kunne brukes til et mangfold av aktiviteter.

Høye miljøambisjoner

Trondheim kommune har høye miljøambisjoner på Granåasen, med betydelig fokus på bærekraft i valg av løsninger, byggeme-toder og materialer. Gjennom samspillsfasen er det implementert ambisiøse miljømål og planer for prosjektet. Ambisjonen er å CEEQUAL-sertifisere prosjektet.

Skal stimulere til økt fysisk aktivitet

Et viktig perspektiv innenfor bærekraft er også at anlegget skal stimulere til økt fysisk aktivitet. Ved å være et attraktivt tur- og treningsområde for byens befolkning, skal nye Granåsen være et bidrag til bedret folkehelse. En del av hverdagsbruken vil være trening for skihopping, langrenn og kombinert. I likhet med dagens hoppbakker, vil også de nye hoppbakkene på Granåsen få et plastdekke som gjør det mulig med skihopping hele året. Det vil være med på å gjøre anlegget ideelt for profesjonell trening til store internasjonale konkurranser.

At Granåsen også skal brukes til store konkurranser, legger føringer for hvordan det skal utformes: Anlegget må møte kravene til FIS for å bli godkjent til konkurransebruk når byggearbeidene er ferdigstilt. Selv om hoppsporten har relativt få utøvere, er det et stort engasjement for sporten blant folk flest. For at hopparenaen skal være godt egnet for bruk i konkurranser, må det være gode tilskuerfasiliteter, og legges til rette for TV-produksjon og riktige kameraposisjoner.

Komplekst

Design av hoppbakker krever spesialkompetanse. Det ble derfor inngått et samarbeid med Renn Architekten, et tysk arkitektfirma som har spesialisert seg på dette. Gjennom hele prosessen har aktørene hatt et tett og godt samarbeid om alt som kreves for å få bakken FIS-godkjent. Dette omfatter arbeid med hoppbakke-profilen, plassering av dommertårn, og av trenertribuner, med mer. I samspillsfasen har aktørene Asplan Viak, NCC og Trondheim kommune samarbeidet tett om utformingen av prosjektet. I tillegg har en rekke brukergrupper og organisasjoner vært involvert i prosessen.

Bruk av 3D-modeller

Gjennom nært samarbeid og med bruk av digitale verktøy og 3D-modeller er hoppbakken og byggeprosessen optimalisert. I utviklingsfasen har NCC i omfattende utstrekning brukt digitale verktøy og 3D-modeller i kommunikasjonen i prosjektorganisasjonen og opp mot tredjepart, som lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Flere artikler i denne kategorien