Uansvarlig klimapolitikk
Det foreslåtte statsbudsjettet til regjeringen blir av mange karakterisert som et uansvarlig miljøbudsjett. Her foreslås det dramatiske kutt i energiøkonomiseringstiltak, vind- og vannkraftutbygging og kjøp av klimakvoter. – Vedtas budsjettet i sin nåværende form, vil vi ikke klare å nå klimamålene i 2030, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro.
Ifølge regjeringens egne beregninger, vil den kun klare halvparten av klimamålene innen 2030. De innrømmer at det blir vanskelig å nå målene med kun kutt i Norge. I følge beregninger vil Norge innen 2030 ha kuttet kun 26,3 prosent av sine opprinnelige målsetninger.
Ikke ennå ferdig behandlet
Strandskog påpeker at budsjettet ennå ikke er ferdigbehandlet. Det vil skje 19. desember. – Vi hadde samme situasjon i fjor der foreslåtte enøk-midler på forhånd var kuttet til beinet. Regjeringen er avhengig av sin budsjettpartner for at budsjettet skal få gjennomslag. Jeg håper at i årets budsjettforhandlinger klarer å rette de negative forslagene i klimabudsjettet.
Svekkelse av klimaprofilen
– Budsjettet, slik det fremstår nå, er en klar svekkelse av klimaprofilen. Mitt inntrykk er at regjeringen har gitt opp å nå klimamålene gjennom nasjonale tiltak og vil løse dem med kvotekjøp i utlandet. I det fremsatte budsjettet settes klimaet til side til fordel for skattelettelser og en betydelig økning av forsvarsbudsjettet. Sistnevnte prioritering er viktig ut fra dagens sikkerhetssituasjon, sier Strandskog. Han registrerer at klimasaken ikke har like høy sits i befolkningen. – Undersøkelser fra Ipsos Norsk Monitor, viser til at folk nå er mer opptatt av pengeboka, forsvar, politi og kriminalitetsbekjempelse til fordel for klima. Mitt inntrykker at regjeringen vil utnytte dette i budsjettforhandlingene og nedprioritere sentrale miljøsaker. Det blir en katastrofe dersom deler av klimasatsingen parkeres, påpeker han.
90 prosent solgte elbiler
I Norge er andelen solgte elektriske biler over 90 prosent. Møllergruppen, som selger VW, Audi og Skoda, sier at de vurderer å redusere inntaket av elektriske biler og øke andelen fossile kjøretøy som følge av budsjettforslaget. – Det er tragisk hvis dette blir gjennomført. Regjeringen foreslår å investere 1,3 milliarder kroner i ladeinfrastruktur - en satsing vi hilser velkommen. Bildet er ikke helt sort hvitt, men salg av flere fossile biler gir et helt galt signal. Hittil i år er 9 av 10 biler elektriske og vi må unngå at utviklingen reverseres.
Kraft- og nettforsyning
Adm. direktør Tore Bekken i ASKO etterlyser bedre nettutbygging over hele Norge for å etablere god ladestruktur forvare- og lastebiltransportører. Strømnettet må moderniseres, knyttes sammen fra nord til sør slik at ladestrukturen kan utnyttes optimalt.
– Selv om myndighetene investerer 1,3 milliarder kroner i utbygging av ny ladestruktur, hjelper det lite hvis ikke kraft- og nettforsyningen moderniseres og utbygges. Derfor er investering i nettet aller viktigst, mener Strandskog.
Store klimakonsekvenser
– Hvis budsjettet blir stående, vil kutt i enøk-satsingen få dramatiske konsekvenser for klimaet, kraftforsyningen og kraftbalansen. For øyeblikket er det null investeringer i vindkraft og det vil ikke bli noen produksjon i offshore havvind før mot slutten av 2030. Sist, men ikke minst, har vannkraftutbyggingen stoppet opp, sier Strandskog. – Da har vi bare to grep igjen. Det ene er energieffektivisering og lokal energiproduksjon med sol. Når også satsingen på disse områdene blir redusert med 40 prosent sammenliknet med i fjor, er det ikke kun et spørsmål om klima, men om kraftforsyning og forsyningssikkerhet. En slik tilleggsdimensjon blir langt mer alvorlig. Når myndighetene ikke er villig til å bruke av verktøykassa til energieffektivisering og solkraft, sitter vi igjen med inntrykket av at de har gitt opp kampen. Dette er en utvikling vi for enhver pris må forhindre, sier han til slutt.
.webp)
