Økt bevissthet om lyn kan gi bedre beskyttelse
Økt bevissthet om lyn kan gi bedre beskyttelse
Når himmelen mørkner og lynet slår ned, er det ikke bare naturen som reagerer. Det gjør også forsikringsselskapene og næringslivet. Lynnedslag fører hvert år til forsikringsutbetalinger på flere hundre millioner kroner.
Det er de skjulte følgeskadene som virkelig kan lamme en virksomhet: driftsstans, tap av data og store pengesummer. Fagfolk fra hele landet samlet seg nylig i lokalene til NEK i Oslo der de rettet søkelyset mot løsninger og nødvendige tiltak.
– Vi må bli flinkere til å forstå risikoen og etablere systematisk lynbeskyttelse, sier Lars Jakob Paulsen, seminaransvarlig og fagsjef i NEK. Han har ansvar for komiteen NEK 81 – Vern mot lynskader, som nylig har oppdatert standardverket NEK 320 – Lynvernanlegg.
Ny standard, ny virkelighet
Bakgrunnen for seminaret er revisjonen av den internasjonale standarden IEC 62305 serien. Dette har resultert i en oppdatert norsk standardsamling – NEK 320 – som gir tydelige retningslinjer for hvordan lynvernanlegg skal planlegges og etableres.
– Det handler om mer enn bare å lede strømmen ned i bakken. Det krever forståelse for risikovurdering, vern av solcelleanlegg, overspenningsbeskyttelse og hvordan anlegg klassifiseres, forklarer Paulsen.
Han understreker at bevisstheten i markedet har økt, men at det fortsatt er behov for bedre kunnskap og jevnlig oppdatering på relevante standarder.
Kunnskap i stormens sentrum
En av foredragsholderne på seminaret var professor Hans Kristian Høidalen ved NTNU, som har viet forskerkarrieren til lynnedslag og overspenninger.
– Prinsippene for lynvernanlegg er todelte: Du må beskytte bygget utvendig og samtidig hindre overspenning fra strømnett og tilkoblinger innvendig, sier han. – Det er bare overspenningsvern som er påbudt i nye installasjoner i dag. Utvendig lynvern krever en grundig risikovurdering og det er ikke alltid like lett å vite når det er nødvendig.
Nye utfordringer
Ifølge Høidalen er ikke Norge spesielt utsatt for lyn, men ny teknologi og tettere utbygging gir nye utfordringer. Eksempler på dette er solcellepanel på tak, elbillading i det fri og høyteknologiske landbruksanlegg med roboter og overvåkningssystemer.
– Tidligere var landbruket lavrisiko. I dag kan et enkelt lynnedslag gi milliontap hvis det slår ut robotiserte fjøs eller IKT-løsninger. Det stiller helt nye krav til beskyttelse, sier han.
Risikoanalyse må inn i alle prosjekter
I tillegg til NEK og NTNU bidro også rådgivningsselskapet Rambøll med innsikt i hvordan risikovurdering bør være en integrert del av enhver prosjektering.
– Det bør være obligatorisk å vurdere faren for tap av liv, bortfall av samfunnskritiske tjenester og fysiske skader på bygg, sier rådgivende ingeniør Milos Popovic fra Rambøll Norge.
Strategisk sikkerhet
Han mener flere undervurderer hvordan geografi, bygningens konstruksjon og nærliggende installasjoner kan påvirke skadeomfanget.
– En god risikovurdering danner grunnlaget for hvor omfattende tiltakene må være. Også om det er behov for utvendig lynvern, overspenningsvern eller andre tiltak. Dette er ikke bare teknikk, det er strategisk sikkerhet.
Et stadig mer elektrifisert samfunn
Seminaret adresserte også hvordan fornybar satsingen og ny teknologi bidrar til økt sårbarhet. Solcelleanlegg på tak er et dilemma. Man ønsker ikke ytre metallbeskyttelse som skygger for panelene, men uten dette står anleggene eksponert. Elbilladere er et annet sårbart punkt, særlig når de er montert utendørs på parkeringsplasser med lange føringsveier.
– Det holder ikke med ett overspenningsvern i sikringsskapet når det er 100 meter ut til en elbillader eller driftsbygning. Da må det også vern til ute i anlegget, sier Høidalen.
Økt bevissthet, bedre beskyttelse
Konklusjonen fra seminaret er klar: Det norske samfunnet er i endring. Vi har dyrere, mer eksponert utstyr, og behovet for god lynbeskyttelse øker i takt med elektrifiseringen.
– Det handler ikke bare om å følge loven, men om å forstå helheten. Vi må beskytte mennesker, verdier og driftssikkerhet, sier Paulsen.
Gjennom standardene i NEK 320 får prosjekterende, eiere og myndigheter et viktig verktøy i arbeidet med å skape tryggere bygg og samfunn.
.jpg)
.webp)
