Norge må sikre energisystemet langt bedre
Tidligere NATO-rådgiver Gjermund Eide advarer. – Hybrid krig, sabotasje og digital uro, gjør elektro- og automasjonsbransjen til en nøkkelspiller i Norges totale forsvar.
Når Gjermund Eide ser på dagens sikkerhetspolitiske landskap, er konklusjonen krystallklar. Verden er blitt farligere, mer uforutsigbar og risikoen treffer Norge direkte. – Det sikkerhetspolitiske bildet er mer spent enn på svært mange år. Russlands angrep på Ukraina har skapt en grunnleggende usikkerhet i Europa. Vi har fått en nabo som både er uforutsigbar og villig til å bruke militær makt, sier han.
Når sabotasje kan starte i en kabelgate
Eide peker på en rekke eksempler som viser hvordan Russland tester grensene. Cyberangrepet mot et norsk kraftverk, hvor hackere klarte å åpne damluker via styringssystemet, er bare ett av mange. Droneobservasjoner over europeiske flyplasser, GPS-forstyrrelser i Finnmark og branner i lagerbygg med materiell på vei til Ukraina er andre. – Det som skjer nå, ligger under terskelen for hva NATO definerer som et angrep og nettopp derfor skaper det usikkerhet, sier han.
– Denne formen for maktbruk gjør infrastrukturen vår til et åpenbart mål. Kraftsystemet er spesielt utsatt. Alt vi gjør, er avhengig av strøm. Det handler ikke bare om varme. Det handler om trafikklys, datasystemer, vannforsyning og sykehus som omhandler hele samfunnsdriften.
Fra leverandør til samfunnskritisk forsvarsressurs
Eide mener elektro- og automasjonsbedriftene i Norge står midt i et historisk ansvarsskifte. Det viktigste er å sikre egne systemer mot digitale angrep, som er den største trusselen. – Bransjen må være ekstremt bevisst på sårbarheter og sikre at ingen kan ta kontroll over systemene deres, sier Eide. Han peker også på behovet for større redundans i strømnettet. – Norge har nok kraft, men svak overføringskapasitet gjør oss sårbare. Hvis en mast går ned, må kraften kunne ledes en annen vei.
Redundans må være et grunnprinsipp.
Rask gjenoppbygging etter sabotasje er et tredje kritisk område. Om noe går ned enten på grunn av naturkrefter eller bevisste handlinger, må bransjen ha planer, mannskap og materiell klart. – Evnen til raskt å reetablere kritisk infrastruktur er like viktig som å beskytte den.
Totalforsvaret må gjenreises med bransjen på laget
Totalforsvaret ble bygget opp under den kalde krigen, men mye av kapasiteten er i dag borte. – Nå må vi bygge det opp igjen. Sivilsamfunnet må kunne fungere ved krise og krig, men også støtte Forsvaret dersom det verste skulle skje, sier Eide. Han oppfordrer elektro- og automasjonsbedrifter til å definere sine roller i en krisesituasjon: – Hvilke ressurser kan de stille med? Hvordan kan de sikre drift? Hvordan kan de bidra i en større nasjonal beredskapsstruktur? Staten trenger disse kapasitetene. Bransjen må organisere seg, samarbeide og bli en tydelig del av totalforsvaret.
Norge er ikke for sent ute
På spørsmålet om Norge har kommet for sent i gang med å bygge et sterkere forsvar, svarer Eide: – Vi er ikke for sent ute, men det haster. Vi må styrke både Forsvaret og det sivile totalforsvaret nå.
Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere
Som et lite land med store energiressurser er Norge avhengig av sterke allianser. – Vi må være tett på NATO, dele informasjon og stå samlet. Sverige og Finland i NATO gjør Norden sterkere, sier han. Han mener også Norge bør gå inn i EU, fordi stadig mer av Europas sikkerhets- og forsvarspolitikk formes der. – Å stå utenfor der beslutningene tas, er ikke lenger gunstig.
Et nytt strategisk ansvar
Gjermund Eide etterlater ingen tvil: – Elektro- og automasjonsbransjen er ikke bare en leverandør i et moderne samfunn. Den er en av landets viktigste sikkerhetsaktører. Alt avhenger av strøm. Derfor er bransjen en helt sentral del av Norges sikkerhet. Dette ansvaret må tas på dypt alvor, sier han til slutt.
.jpg)
.webp)
