Firmaer er usikre på Åpenhetsloven
Åpenhetsloven, som trådte i kraft i juni 2022, pålegger større virksomheter å gjøre aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, leverandørkjede og forretningspartnere. Mange selskaper er fortsatt usikre på hva de skal rapportere og bryter derfor kravet om offentliggjøring.
Forbrukertilsynet melder at så mye som en femtedel av 500 kontrollerte virksomheter bryter kravet om at redegjørelse skal offentliggjøres på nettsidene.
- Dette viser at Åpenhetsloven, og krav som skal innfris, fortsatt er relativt ferskt for mange, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i Nelfo, som gir gode råd til elbedrifter i forhold til hvordan de enkelt kan innfri kravene.
Åpenhetsovens formål er å fremme virksomhetens respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger blant annet større virksomheter en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, som skal redegjøres for i en rapport som legges frem.
“Større virksomheter” er ifølge lovens definisjon virksomheter som oppfyller to av tre vilkår: Omsetning over 70 millioner kroner, balanse over 30 millioner og mer enn 50 årsverk.
Lovkravet berører alle
Brorparten av medlemsbedriftene i Nelfo er små og mellomstore bedrifter. Trolig vil 90 prosent falle utenfor kravet. Selv om loven direkte retter seg etter de store aktørene, vil mindre bedrifter indirekte være innlemmet av Åpenhetsloven.
- Selv om våre medlemsbedrifter etter loven ikke er pliktig til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, vil hovedentreprenøren være det. På den måten er aktsomhetsvurderinger noe alle bedrifter forplikter seg å ha et bevisst forhold til. Når det gjelder offentlige anbud er det verdt å merke seg at kravet til aktsomhetsvurderinger ofte slår inn: For eksempel krever Oslo kommune nå aktsomhetsvurderinger i alle sine anskaffelser, uavhengig av bedriftens størrelse, sier Strømsheim-Aamodt.
“En forlengelse av bærekraftsarbeidet”
Aktsomhetsvurderinger kan sees på som en “forlengelse” av bærekraftsarbeidet.
- Tidligere har man fokusert på miljø, nå tar man dette et skritt videre og krever at bedriftene tar stilling til de sosiale utfordringene knyttet til bærekraft, som grunnleggende arbeidsrettigheter og anstendig arbeidsforhold, sier Strømsheim-Aamodt.
Etter første rapporteringsrunde i 2023, er det fortsatt stor usikkerhet i forhold til hvor man skal legge listen, hva som er “godt nok” og hvor dypt man skal grave i leverandørkjeden for å innfri lovkravet.
- Så vidt vi vet er det foreløpig ikke foretatt tilsyn eller vurdering av kvaliteten på aktsomhetsvurderingene, sier Strømsheim-Aamodt.
Jobber for standardisering og malverk
Den største utfordringen for de aller fleste er arbeidet knyttet til risikovurdering for brudd på grunnleggende menneskerettigheter, bakover i verdikjeden. Loven sier at bedriftene skal kartlegge risiko, og vise hvordan man jobber systematisk med risikoreduserende tiltak. Selv om det er leverandørene og grossistene som har den tyngste jobben, ligger det også et ansvar på den enkelte elbedriften.
- Hovedutfordringen ligger i å kartlegge produktkjeden, herunder opprinnelsesland og råstoffer tilbake i kjeden for å identifisere risiko. Her trengs det metodikk, som vi nå jobber for å få på plass. I dag har vi ikke ensartet system for hvordan vi skal kartlegge eventuelle brudd på menneskerettigheter. Alle har ulik tilnærming, og strever med å få tilgang på gode produktdata. Nelfo jobber med å få dette mer standardisert. Vi er i dialog med grossistene og opplever at både rør- og elgrossistene har et betydelig fokus på dette. Vi ønsker også å lage en mal for “code of conduct”, som sier noe om medlemsbedriftenes forventninger og krav til sine grossister og leverandører, sier Strømsheim-Aamodt.
Nelfo arbeider med bevisstgjøring og kommunikasjon av innhold i Åpenhetsloven for å hjelpe medlemsbedriftene med å innfri lovkravene. Gjennom informasjon på hjemmesider, webinarer og møter ute i lokalforeningene redegjør de for lovkravene og hvordan de kan oppfylles.
Nå er arbeidet i gang med å jobbe frem maler for aktsomhetsvurderinger, som skal gjøre det overkommelig for medlemsbedriftene å innfri lovkravene. Dette arbeidet gjøres sammen med rør- og el-entreprenørene for å få et verktøy på tvers av de tekniske fagene.
- Responsen og interessen fra medlemsbedriftene på tematikken er ganske høy, vi merker at mange søker på Åpenhetsloven på våre hjemmesider. De fleste vil møte kravene, om ikke direkte så indirekte, gjennom kunder som stiller krav om oppfølging av leverandørkjeden. Vi ser at det er mange som mangler kunnskap, og at det fortsatt er et behov for god veiledning for at alle skal kunne overholde lovkravene. De som gjør det bra er medlemsbedrifter som allerede er gode på bærekraft – det er de vi samarbeider med når vi nå utvikler maler og innhold i verktøykassen som skal fungere for hele bransjen. Her gir de store medlemsbedriftene, som Bravida, Caverion og GK, viktige bidrag, sier Strømsheim-Aamodt.
.jpg)
.jpg)
