Superdatamaskiner – disse er verdens kraftigste
Superdatamaskiner utfører ufattelig tunge operasjoner som er essensielle for beregninger innen kunstig intelligens eller svært tunge analyser. Verken selvkjøring eller medisinsk forskning hadde vært det samme uten.
Bak de fleste teknologier vi bruker i dag, finnes det ekstremt kraftige datamaskiner. Blant disse er Tesla sin Dojo-Supermaskin. Dette er en løsning bilprodusenten selv har utviklet, og det viktigste formålet er såkalt AI-trening.
Bedre selvkjørende biler?
Tesla samler inn enorme mengder video fra kameraene som er installert i deres mange biler. Disse dataene brukes av Dojo til å utvikle og lære opp bedriftens nevrale nettverk, som altså er kjernen i deres satsning på kunstig intelligens. Til slutt vil alt dette forhåpentligvis bidra til for eksempel tryggere og bedre løsninger for autonom kjøring. Det er litt uavklart hvor kraftig Dojo egentlig er, men Tesla har vært tydelige på at eksisterende teknologier ikke har vært gode nok, derfor valgte de å utvikle sin egen superdatamaskin.
De er langt fra de eneste:
Amerikanske Frontier skal være den aller kraftigste superdatamaskinen i verden akkurat nå. Den er basert på prosessorer utviklet av AMD, og har 8,730,112 kjerner. Resultatet er fantastisk ytelse på 1,1 exaflops. Dette er den første superdatamaskinen som har passert den magiske exaflopgrensen. Frontier brukes til vitenskapelige beregninger, som for eksempel å modellere en kjernefysisk reaktor, genetikk eller jobbe med kunstig intelligens. Den nest kraftigste maskinen er japanske Fugaku. Den er utviklet av Fujitsu, har over 7 millioner kjerner, og kjører Red Hat Enterprise Linux som operativsystem. Fugaku har kraft nok til å ta seg av de mest komplekse beregninger innen forskjellige områder, men fokuset er på klimaendringer. Maskinen skal kunne modellere fremtidige endringer av klimaet og påvirkningen de vil ha på befolkningen.
Gode nyheter for vitenskapen
Våre naboer i Finland har også en svært kraftig superdatamaskin. Faktisk den tredje kraftigste i verden (og den kraftigste i Europa). Den heter LUMI og bruker den samme AMD-baserte arkitekturen som Frontier. Den er også svært energieffektiv, i likhet med sin amerikanske storebror. Her er målene også å bidra til vitenskapelige gjennombrudd, som nye vaksiner, kreftforskning eller bekjempelse av klimaendringer. Utviklingen stopper selvsagt ikke der. Allerede tidlig neste år skal for eksempel El Capitan komme på lufta, som vil bli den første maskinen på over 2 exaflops. Denne skal blant annet brukes til å simulere effekten og funksjonaliteten til kjernefysiske våpen, men også til å bidra i kampen mot kreft. Flere tilsvarende supermaskiner bygges også i Kina.
.jpg)
%20-%20Cyber%20sikkerhet%20utvidet%20bruk.jpg)
%20-%20Kopi.jpg)
