Ny metode for å lage strøm fra regn: én dråpe lyste opp 100 lysdioder

11/5/20
Teknologi
3/8/2023

Innretningen kan blant annet brukes som minikraftverk for utendørs elektronikk

Når sola er gjemt bak tunge regnskyer, er ikke solceller så effektive. Hva om vi også kunne samle energien fra regndråper med regnceller på taket? Det jobbes med å finne måter å bruke bevegelsesenergi i fallende regn til å lage strøm. Nå demonstrerer forskere ved City University of Hong Kong en ny metode som er mye mer effektiv enn tidligere. En enkelt dråpe vann genererte en spenning på 140 volt og kraft nok til å lyse opp 100 små LED-dioder.

Kan drive små-elektronikk

FALLENDE REGN KAN BLI KILDE TIL ENERGI: Forskerne arbeider for å finne gode måter å gjøre bevegelsesenergien i dråpene om til strøm. Lars Egil Helseth er professor ved Institutt for fysikk og teknologi, Universitet i Bergen, han tror den nye forskningen kan bringe feltet videre. (Foto: UiB)

Ved hjelp av elektroder og en vannavstøtende overflate, kan det nye instrumentet generere 50 watt strøm per kvadratmeter. Men foreløpig ville ikke disse regncellene vært særlig praktiske for å lyse opp stua – om du ikke er veldig glad i diskolys. Hver gang en dråpe treffer, får du et blink. Teknologien kan derimot fungere godt for å lade opp eller drive småskala-elektronikk utendørs. Slik som sensorer som brukes til å overvåke miljø, bygninger, bruer og annet. Enten ved å drive instrumentet i puls-modus eller ved å samle strømmen i et batteri eller kondensator. Da vil man kunne kutte ned på bruken av engangsbatterier. Det forteller Lars Egil Helseth. Han er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. Han har selv forsket på regnceller, og har vært med å fagfellevurdere den nye studien. – Tenk på alle batteriene som brukes, det er gjerne engangsbatterier, og så skal de kastes. Det er en forferdelig misbruk av ressurser om det finnes alternativer, sier han.

– Et steg videre

Helseth tror den nye forskningen kan bringe feltet videre. Han forteller at hvis en mobiltelefon bruker 1 – 5 watt for å drives, så vil du i teorien kunne lyse opp denne med 0,1 kvadratmeter med de nye regncellene.
– Hvis du har et ark med en sånn celle så vil det være nok til å drive småelektronikk eller små sensorer. Det er noe man ikke har kunnet gjøre tidligere fordi hver dråpe generer så lite effekt, altså energi per tid. Med denne teknologien så har man kommet et viktig steg videre. Men det er mye som står igjen. For eksempel er ikke teknologien testet utendørs på ekte regndråper sier han.

Kan vi få regnceller på taket?

– Tror du det blir mulig å ha regnceller på taket sitt i fremtiden?

– Kanskje i kombinasjon med solceller. Det tror jeg er en god idé. Slik kan man utnytte energiressursene optimalt. Det går an å legge en tynn film utenpå solcellene slik at de også kan generere strøm fra regn. Men teknologien bør bli mer effektiv først. I den nye studien klarte forskerne å utnytte 2,2 prosent av energipotensialet i regndråpene. Det er langt unna det vi ønsker, vi ønsker minst 10 ganger mer, sier Helseth.

For å unngå at lysene i stua blinker, må energien først akkumuleres i et batteri eller en kondensator. Med den nye teknologien ville man kunne lade opp batteriet raskere når systemet først er ladet opp. Men det vil ta en stund før nok regndråper har falt ned på cellene. Så må man sikre at teflon eller andre materialer ikke står ute i naturen og slites og avgir mikroplast. Molekylene brytes svært sakte ned. – Vi ønsker å bruke noe annet. Noe som er fornybart og har minst mulig innflytelse på ressurser og natur. For eksempel fornybare materialer laget av alger. Det teflon-lignende stoffet FEP som hel film eller ett helt stykke slites ikke særlig opp i partikler når det står ute. Det samme gjelder teflon som er lagd som filmstykker. Dersom man derimot bruker teflon i partikkelform er den mer porøs og kan ettere sprekke opp. Det er et slikt materiale som forskerne har brukt i den nye studien. Dette er noe man bør finne ut av før et slikt system kan bli aktuelt å ta i bruk ute, sier Helseth.

(Kilde: Forskning.no)

Flere artikler i denne kategorien