Batterier: Glem kvantespranget, følg evolusjonen
Utviklingen i batteriteknologi skjer raskere enn noen gang, men ikke i form av ett stort gjennombrudd. Ifølge seniorforsker og FME Battery-senterleder Hanne Flåten Andersen ved IFE, er vi midt i en evolusjon som gradvis presser dagens teknologi mot sine fysiske grenser.
– Det kan åpne døren for helt nye løsninger. Samtidig står Norge i en unik posisjon både som storforbruker, innovatør og kommende stormakt innen gjenbruk og resirkulering av batterier, påpeker Flåten Andersen.
Når får vi det store, alt omveltende kvantespranget i batteriteknologien er spørsmål Flåten Andersen stadig møter. – Svaret er mindre dramatisk men langt mer interessant. – Det er svært sjelden vi får slike revolusjonerende hopp i batteriteknologi. Det som foregår nå er en jevn evolusjon med kontinuerlige forbedringer, sier hun.
Ikke teknologisk fyrverkeri
For de fleste nordmenn er elbilen det tydeligste beviset på utviklingen. På ti år har rekkevidde, ladehastighet og effektivitet gjort enorme hopp. – Det har ikke vært ett stort brudd. Det har vært stegvis forbedring i alle ledd, sier Flåten Andersen. – Samtidig begynner vi nå å nærme oss de fysiske grensene for hva dagens batterikjemier kan levere. Det er først når disse grensene presses, at de virkelig store mulighetene åpner seg.
Faststoff og litium-metall
Hvis vi skal snakke om et kvantesprang, peker Flåten Andersen mot to hovedspor faststoffbatterier og litium-metall-anoder. – Skifter du til fast elektrolytt, eller får til stabil bruk av litium-metall, kan vi snakke om et reelt teknologisk steg. Men vi er ikke der i morgen. Det vil skje gradvis og i nisjer før det finner breddemarkedet, forklarer hun.
Kina leder an
På spørsmål om hvem som ligger lengst fremme, er svaret klart:
– Kina dominerer hele batteriverdikjeden fra produksjon, utvikling til industrialisering av nye teknologier. De store kinesiske aktørene presser kontinuerlig fremover. Likevel understreker Flåten Andersen at Norge ikke står på sidelinjen. – Tvert imot. Vi er et lite land, men vi har erfaring ingen andre har. Vi har elektrifisert bilparken og maritim sektor tidligere og raskere enn resten av verden. Det gjør oss til et laboratorium for fremtidige løsninger. Vi ligger også helt i front på maritime batterisystemer, og har en voksende industri rundt nettopp dette, sier hun.
Norges kommende gullgruve
Norske forhold gir også en annen fordel. Det er mye brukte batterier fra elbiler som nærmer seg slutten av sin første levetid. – Dette er en ressurs vi kan bygge ny industri på både med gjenbruk og resirkulering. Vi er et av landene med størst tilgang på brukte batterier per innbygger, sier Flåten Andersen.
Sirkulære og bærekraftige verdikjeder.
I FME Battery, det store forskningssenteret ledet av IFE og NTNU, jobbes det systematisk for å utvikle nettopp sirkulære og bærekraftige verdikjeder. Åtte forskningsmiljøer og tretti industripartnere er involvert. – Her jobbes det langs hele verdikjeden fra nye materialer, resirkulering, celleutvikling, aldring til degradering. Det omfatter alt som må til for å
gjøre batterier mer bærekraftige og lønnsomme, sier hun.
Nye energipriser og smartere bruk
Mens batteriene tradisjonelt har vært dyre og strømmen billig, er forholdet nå i ferd med å endre seg. Dette kan åpne helt nye muligheter.
– Når prisene varierer mye gjennom døgnet, kan batterier brukes til lastbalansering, peak shaving og lagring av overskuddsenergi fra sol og vind. Det gjør dem langt mer lønnsomme enn før, sier Flåten Andersen.
Et energisystem i endring
Kombinasjonen av vind, sol og lagring fremstår som den mest sannsynlige vinneren i fremtidens energisystem.
– Batterier fungerer som limet mellom uforutsigbare energikilder. De kan ta toppene, fylle dalene og gjøre forsyningen stabil. Med riktig dimensjonering gir det en helt ny robusthet, sier Flåten Andersen til slutt.
.webp)
%20-%20Cyber%20sikkerhet%20utvidet%20bruk.webp)
%20-%20Kopi.webp)
