Vil framtidens datamaskiner bade i væske?
Kjøling av datamaskiner har blitt en av de store miljøsynderne. Med bruk av væske i stedet for luft kan man spare store mengder energi og samtidig produsere varme.
Hele 30–50 prosent av energimengden som brukes i datasentrene går med til nedkjøling av datamaskiner. Derfor er kjøling med væske en alternativ løsning.
– Hovedårsaken er at væsker leder varme 10 til 20 ganger bedre enn luft. Det er også lettere å holde på varmeenergien som blir samlet opp. Energien kan lagres eller tas i bruk for eksempel i fjernvarmeanlegg, sier SINTEF-forsker Paul Roger Leinan.
To alternativer
Kjøling med væske er ikke en ny teknologi, men på grunn av at dagens datamaskiner og serverparker er så kraftige, har teknologien fått en ny «vår». Væskekjøling av datamaskiner skjer på to måter, enten ved direkte kjøling av enkelte deler med vann, eller ved nedsenkningskjøling av hele datamaskinen ved bruk av olje.
Her blir hele datamaskinen eller de elektriske komponentene senket ned i et bad som så strømmer over og gjennom de elektriske komponentene.
– Med denne metoden brukes det en kjølevæske som ikke leder strøm, også kalt dielektrisk væske. Fordelen med det er at alle komponentene i datamaskinen kjøles ned med samme system, forteller Leinan.
Mest mulig effektiv kjøling
Som del av EU-prosjektet MODERATOR jobber SINTEF nå med nedsenkingskjøling. Ved hjelp av matematiske simuleringsverktøy, laboratorieforsøk og avanserte teknikker blir teknologien beregnet og målt.
Med beregninger har forskerne vist hvordan man kan oppnå jevn flyt av kjølevæske gjennom hele tanken, slik at alle delene i datamaskinen får nok kjøling. De har testet systemer som kan måle både lave hastigheter på væskestrømmen og små temperaturendringer. Dette gjør at de nå kan teste kjøleløsninger veldig nøyaktig.
Varmen kan brukes til andre formål
Ved væskekjøling går varmen fra datamaskinen over i væsken og blir så transportert med den ut av kjøletanken, hvor den så kan frigis, lagres eller sendes videre.
Temperaturen fra slike sentere, 50–70 grader, er anvendelig for oppvarming av bygninger og noen typer industri og anlegg. Den lave temperaturen gjør at varmen kan transporteres langt eller lagres lenge, med lite varmetap og behov for isolasjon.
Per i dag er nedsenkningskjøling mest relevant for små og mellomstore datasentre. Grunnen er at teknologien kan tas i bruk av disse sentrene kun med små tilpasninger, og fordi varmen som avgis fra kjølingen lettere kan brukes av andre.
Kilde: NTNU og SINTEF
Fakta om framtidens behov for datakraft:
● Kunstig intelligens vil føre til en økning på 165 prosent i strømbehovet til datasentre innen 2030
● Strømforbruket til datasentre er forventet å mer enn dobles innen 2030
● I 2024 ble omtrent 1,5 prosent av verdens totale strømforbruk brukt i datasentre
● I dag går 30 til 50 prosent av energien som brukes av datasentre til kjøling
.webp)
%20-%20Cyber%20sikkerhet%20utvidet%20bruk.webp)
%20-%20Kopi.webp)
