Veien mot selvkjørende biler – når kan bilen min kjøre meg hjem fra fest?
De mest avanserte bilene på veiene våre klarer i dag å styre seg selv i visse situasjoner, men hvor lenge skal de leveres med ratt og pedaler. Hvor langt unna er vi egentlig et trafikkbilde der biler kjører helt av seg selv?
– Vi har kommet et godt stykke, men de siste 10-20 prosentene som skal til for at det skal fungere hele tiden, og for at det skal bli trafikksikkert, gjenstår, sier seniorforsker Petter Arnesen i SINTEF Community. Han forsker på autonome kjøretøy i en prosjektportefølje bestående av forskningsrådsprosjektene TEAPOT, LambdaRoad og MCSINC.
Hva er det som bremser utviklingen?
– Både bilen og veien må ha den riktige teknologien. Det dreier seg om komplekse systemer og mange teknologier som skal fungere sammen. I et makroperspektiv handler det om å få samfunnssystemer til å jobbe sammen for at selvkjørende biler skal fungere trygt i praksis, sier Arnesen.
På jakt etter nøyaktig posisjonering
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv.
– I dag må man kombinere flere teknologier for å få nøyaktig nok posisjonering. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok, sier Arnesen. TEAPOT benytter blant annet Kartverkets målebil, samt en selvkjørende minibuss i Drammen til å teste ulike tjenester.
I tillegg til nøyaktige posisjoneringsverktøy må kommunikasjonssystemer på plass for at bilene skal kunne “snakke” sammen. I dagens mobilnett er det forsinkelser med et sekund eller to, det er ikke optimalisert for selvkjørende biler.
– Det er mange systemer i bilen som skal fungere. I tillegg må kjøretøyene være i stand til å se og føle veien, akkurat som oss mennesker. Og menneskene må også føle at de kan stole på bilen og at den kjører trygt før de tar dette i bruk. Selv med teknologien på plass er det ikke sikkert at alle er villige til å benytte den, vi kan ikke anta at alle er teknologioptimister, sier Arnesen
Makroperspektivet
Veien mot mer autonome kjøretøy er, i grove trekk, delt inn i to “skoler”: Den ene legger all teknologiutvikling inn i bilen, uten hensyn til veinettet. Veien er som den er. Den andre (slik de fleste nok tenker i Norge) mener veien, og dermed sentrale samfunnsaktører, må inkluderes for å lykkes.
Alle disse prosjektene har derfor betydelig fokus på det samfunnsvitenskapelige aspektet, og hvilke aktører må jobbe sammen for at «mer automatiserte biler skal bli en trafikksikker realitet. Blant andre er Statens Vegvesen, Kartverket og Nasjonale kommunikasjonsmyndigheter delaktige, i tillegg til private aktører som Telenor, Applied Autonomy og Aventi.
På EU- og internasjonalt nivå “krangler” man om hvordan fremtiden skal se ut.
Det er mange aktører som skal inn og mene sitt; bilprodusenter, veimyndigheter og teknologiselskaper. Det en krevende prosess å bli enige om hvordan alt skal være, i alle land.
– Det som er spennende i Norge er at vi har et veldig nært samarbeid mellom myndighetene, akademia og teknologiaktører: Vi jobber ofte sammen i prosjekter og det er et nært forhold mellom institusjoner. Det gir oss et ganske unikt utgangspunkt for å utvikle (om ikke selve bilen) så støttesystemene. Her ligger vi langt fremme og har et stort potensial, bilen vil nemlig trenge hjelp i fremtiden, sier Arnesen.
Særnorske utfordringer
Værforhold, trange daler, tunneller og smale landeveier gjør forholdene i Norge spesielt krevende for selvkjørende biler.
– Dette er forhold som det blir vanskelig å gardere seg mot. Vi håper bilprodusentene ser mot Norge, og våre unike utfordringer. Selv med gode systemer på plass må vi anta at det kun vil bli tilrettelagt for selvkjørende under visse forhold, og på visse strekninger, sannsynligvis lange og slake motorveistrekninger, og at man må kjøre bilen selv på andre, og mer utfordrende strekninger. Å gå på kompromiss med trafikksikkerheten vil uansett ikke skje. Det er ikke bra nok at bilen løser 98 prosent av problemene, da blir det ikke godkjent. Man lager mer automatiserte førerstøttesystemer for å gjøre trafikken sikrere, veien til selvkjørende biler er verdifull i så måte.
Bilprodusentene må vokte seg
Bilprodusentene introduserer stadig flere og flere selvkjørende funksjonaliteter i sine allerede eksisterende biler, men aktørene er tradisjonelt veldig lukket og holder godt på sine “hemmeligheter”. Noen ønsker mer dialog med samfunnsaktører enn andre, og vil utvikle systemer i samarbeid med disse.
– Vi ser en fremvekst av store og små tech-selskaper som hiver seg på trenden. Google, Apple og mindre startups har selvkjørende biler som sin forretningsmodell, i tillegg har vi de mer tradisjonelle bilprodusentene, så hvordan dette utvikler seg fremover blir svært spennende å følge med på, sier Arnesen.
Noen bilprodusenter går for mange kameraer (som Tesla), men andre ser for seg et rikere system med flere sensorer og datakilder, som LiDAR scanning og HD-maps (nøyaktig digital kopi av veinettet i skyen), for å navigere. – Det er ikke sikkert det blir ett system, sannsynligvis blir det flere systemer som myndighetene godkjenner. Samtidig blir det nok heller ikke én måte å utforme biler på som er “riktig”. Uavhengig av hvilken teknologi som benyttes tror vi bilene vil trenge hjelp av veien, sikring av kommunikasjon og strømtilgang langs vegnettet, godt kartgrunnlag, endret eller økte krav til veivedlikehold, og systemer slik at myndighetene kan kommunisere digitale trafikkregler og signaler med elektroniske meldinger. Dernest må kost-nytte effekten vurderes for de ulike løsningene, det handler om å finne den rette balansen. I tillegg må vi få en bedre dialog med bilprodusenter. Vi må arbeide simultant på flere fronter for å bedre førerstøttesystemer, veiutvikling og vedlikehold på en måte som samsvarer med et felles mål om økt automatisert transport.
TEAPOT
Forskningsrådsprosjektet TEAPOT (Technology for advanced positioning within the transport system) har som mål å sikre posisjonering for fremtidens transportsystem i Norden). Link: https://www.sintef.no/prosjekter/2021/teapot/
LambdaRoad
Forskningsrådsprosjektet LambdaRoad skal bidra til å sikre fremtidens digitale kommunikasjon for vegtransport. Link: https://www.sintef.no/prosjekter/2019/lambda-road/
MCSINC
Forskningsrådsprosjektet MCSINC (Machine Sensible Infrastructure under Nordic Conditions) skal bidra til å skire maskin menneskelesbar infrastruktur under nordiske forhold. Link: https://www.sintef.no/prosjekter/2022/mcsinc-machine-sensible-infrastructure-under-nordic-conditions/
Partnere: SINTEF, Kartverket, Statens vegvesen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Aventi, Applied Autonomy, Q-Free, Troms og Finnmark fylkeskommune, Telenor og NTNU
.jpg)
%20-%20Cyber%20sikkerhet%20utvidet%20bruk.jpg)
%20-%20Kopi.jpg)
