Batterier i energilagring
Veksten innen industriell energilagring øker. Land over hele verden går over til fornybare energikilder som gradvis vil erstatte fossile brensler. Her er batterier et av alternativene.
Et problem med fornybar energi - vind- eller solkraft - er at disse produksjonsformene ofte har overproduksjon når solen skinner og vinden blåser. I verste fall kan det føre til strømbrist når solen går ned eller vinden avtar. En løsning er å lagre energien når det er overproduksjon, for senere å ta den i bruk når det er knapphet og høyere strømpriser.
Pumpekraft
Forskjellige teknologier benyttes for å lagre fornybar energi. En av dem er pumpekraft. Denne energilagringen står for mer enn 90 prosent av verdens nåværende kapasitet for energilagring. Elektrisitet brukes til å pumpe vann opp i magasiner på større høyde i perioder med lavt energibehov. Når etterspørselen øker, kan turbinene i vassdrag igjen øke produksjonen og nyttiggjøre seg vann som ble pumpet opp. Systemet er utprøvd men har sine ulemper. Utbyggingsprosjektene er store og dyre, og de geografiske forholdene kan gjøre utbyggingen vanskelig. Pumpekraftverkene må plasseres i fjellområder med mye vann, noe vi har mye av i Norge.
I husholdninger har vi varmtvannsberedere, gulvvarme og elbilbatterier. Slike lagringsformer kan brukes og dra nytte av i perioder med strømoverskudd. Batterier for energilagring er nå på full fart inn i boliger, næring og industri og kan øke fleksibiliteten i perioder med knapphet på både effekt og energi i kraftsystemet.
Li-ion-batterier blir bedre
Nå er det kun litium-ion (li-ion)-batterier som er det foretrukne alternativet. Store internasjonale nettselskaper har installert «superstore» li-ion batterier, enorme batteripakker som kan lagre alt fra 100 til 800 megawatt (MW) med energi. Moss Landings energilagringsanlegg i California er nå en verdens største med en samlet kapasitet på 750 MW/3 000 MWh.
Prisen på li-ion-batterier har falt mye de siste årene, og agrer stadig større energimengder. Mange av fremskrittene som er oppnådd drives av bilindustriens kamp for å bygge mindre, billigere og kraftigere li-ionbatterier for elbiler. Spenningen i hver li-ioncelle er omtrent 3,6 volt (V). Det er høyere enn standard nikkel-kadmium, nikkel-metallhydrid og til og med standard alkaliske celler på rundt 1,5 V, og bly-syrebatterier på rundt 2 V per celle, noe som betyr at det kreves færre li-ionceller i batteriapplikasjonene. (Kilde NEK)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
