Mikronett øker selvforsyningsgraden
– Vi går nå mer i retning av mikronett eller såkalt øydrift der nettet frakobles slik at brukere blir selvforsynt med elektrisk energi. Fortsatt er det ikke like rett frem fordi vi må beskytte mennesker, dyr og installasjoner mot konsekvensen av overstrømmer. For å oppnå dette, vil det kreve riktig bruk av vern, sier teknisk rådgiver Magne Holdhus i ABB.
Et mikronett (microgrid) er et geografisk avgrenset elektrisk distribusjonsnett. Periodevis kan det driftes uten å være tilkoblet hovednettet, som kalles øydrift. I tillegg til vanlig nettilkobling består mikronett også av distribuert produksjon, distribuert energilagring, styrbare laster, samt styrings- og overvåkningssystemer. – Et slikt nett kan være med på å løse utfordringer med avbrudd i installasjoner for kritiske laster, avlaste forsyningsnettet og gi brukeren mulighet til å unngå periodisk høyere energipriser, sier Holdhus.
Generatorløsning
– Velger for eksempel et hytteområde å investere i en generatorløsning med solcellepaneler er dette pr. definisjon et mikronett. Her kan man da dele strøm fra generator, elbil, solcelleanlegg, vindmøller og batteribanker, sier Holdhus. Han forteller at alle slike interne kilder kan være tilgjengelig i tillegg til ekstern nettilkobling. – Denne løsningen gir backup i tilfelle nettfall.
Selvforsynt med elektrisk energi i perioder
– Når det er energioverskudd får brukerne godt betalt når energi leveres tilbake på nett. I fremtiden kan det bli behov for å bli frakoblet fra nettet og benytte interne ressurser for å øke selvforsyningsgraden ved dårlig nettkvalitet. Er det flere solcelleanlegg, elbiler og vekselrettere, kan det oppstå nettforstyrrelse. Her kan det være lurt å installere en nettvakt som melder fra ved dårlig nettforsyning. Da blir energien kjørt internt til nettforsyningen kommer tilbake, sier Holdhus.
Velg riktig vern
Riktig vern beskytter mot overstrømmer. Holdhus har vært med i utarbeidelse av installasjonsnormen NEK 400 som er styrende for å oppnå en sikker installasjon. – I 2022 utgaven er det presisert at installasjonen skal beregnes og dokumenteres i alle driftsmodus. Mange som har investert i solcelleanlegg eller en batteribank, ønsker å drifte det selv ved nettfall eller lagre energi i batteribanken når strømmen er billigst. Her henter man strømmen enten fra nett eller solcelleanlegget og bruker opplagret energi fra batteribanken når strømprisene er høye. Når du kjører anlegget i øydrift og er nettfrakoblet, trer et annet driftsmodus inn. Da er det viktig å ha kontroll på at jord- og kortslutningsstrømmer blir langt lavere og at vernene er riktig valgt og innstilt i forhold til det.
I nettdrift har nettet kapasitet til å gi relativt høye kortslutnings- og jordslutningsstrømmer ved feil i installasjonen, sier Holdhus.
Lave strømmer
– Strøm fra vekselretter, batteribank eller solcelleomformere er lave i en feilsituasjon. Vern i installasjonen får dermed lite strøm å jobbe med. Da kan man slite med å finne utstyr (effektbryter, jordfeilautomat) som kobler ut ved slike lave strømmer. Slike feilsituasjoner kan forårsake en krisesituasjon. Det er ikke sikkert vernet klarer å koble raskt nok ut slik at det kan utvikle seg lysbuer og i verste fall branner, sier Holdhus til slutt.
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
