“Skal vi nå målene må vi gjøre mange ting samtidig”
Målet om 55 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2030 og et nullutslippssamfunn i 2050 betyr at Norge står foran en storstilt elektrifisering. - Skal vi nå klimamålene, og ivareta forsyningssikkerheten til akseptabel pris, må vi gjøre mange ting samtidig, sier leder i CINELDI og sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF Energi.
Kjølle jobber med perspektivet forsyningssikkerhet og strømnettet og tilgang på kraft.
- Vi har noen store klimautfordringer, da er elektrifisering et av de viktigste tiltakene. Det gir utfordringer for strømnettet: Vi skal erstatte fossile brensler i industri og transport med fornybar energi, og det kommer datasentre og batterifabrikker, mao er det det store nye laster som skal inn i strømnettet - vi snakker om en mangedobling noen steder. I Norge totalt sett er økningen på 50 prosent. Det er et stort løft som skal gjøres. Strømnettet er en kritisk faktor for elektrifiseringen og for det grønne skiftet. Strømnettet som alle har tatt som en selvfølge, er plutselig blitt en knapphetsressurs, sier hun.
NVE regner med at Norge vil ha et underskudd på kraft i 2027-2030. Kapasiteten på strømnettet og behovet varierer mye etter hvor i landet man er, men samlet sett må nettet utvides kraftig.
- Statnett sier vi går med kraftunderskudd fra 2028, derfor haster det å gjøre ting, men vi vet at det tar lang tid å bygge ut ny kraft og nytt nett, derfor må vi gjøre noe nå, parallelt med det å forske for å finne løsninger for den videre veien fremover, sier hun.
Solenergi raskeste vei til målet
På kraftsiden kan vi hente inn en del via energieffektivisering, men det må også inn mye ny kraft. Mens det finnes stort potensial i oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg, er det problematisk å få enighet rundt vindkraftanlegg, havvind tar tid, det kan bli gigantisk i 2040. Å bygge ut sentralnettet er heller ikke snargjort. Det kan ta 10-15 år å bygge ei ny linje.
Det som skal komme av ny fornybar kraftproduksjon må i stor grad komme regionalt og lokalt. Jeg tror solenergi er den raskeste måten for å skaffe mer kraft lokalt. Men det holder ikke bare med små anlegg på hustak. Det må bygges store solcelleparker, og det er ikke sikkert det blir populært. Det er store planer for solkraft, med målsetting om 8TWh solkraft inn i systemet innen 2030. Det lokale strømnettet /distribusjonsnettet er ikke designet for å ta imot så mye kraft. Derfor kreves det mye av nettet fremover.
Trenger bedre kunnskap om nettet
Mens vi venter på utbyggingen av nettet og mer kraftproduksjon må vi få bedre styring og utnyttelse av nettet, mener Kjølle. - Nettet er fullt, sier mange nå, men dette kan utfordres. Det handler å finne måter å utnytte nettet bedre på. Det kan gjøres på mange måter, det er dette vi holder på med i CINELDI, som det å overvåke nettet med sensorer og samle inn data om tilstanden i nettet, som kraftflyt og faktisk ledig kapasitet til enhver tid. Distribusjonsnettet er lite digitalisert i dag. Digitalisering og automatikk kommer til å gi bedre og mer fleksibel styring og regulering av energiflyten. Det første vi må gjøre, er å finne ledig kapasitet opp mot de grenser vi har satt. Fordi vi ikke har nok innsikt om tilstanden i strømnettet, har vi satt statiske grenser som er konservative - for sikkerhets skyld. Samtidig trenger vi mer presise data om hva som faktisk produseres og forbrukes. Jo mer vi vet, jo lengre kan vi kanskje flytte grensene og identifisere uutnyttet kapasitet. Kanskje tåler nettet mer enn vi tror? Vil en hardere utnyttelse gå utover forsyningssikkerheten? Dette trenger vi å finne ut mer om.
CINELDI er en veldig god og viktig arena for forskning og pilottesting ute i nettet, med samhandling mellom forskere, nettselskaper og teknologileverandører, sier hun.
Bedre utnyttelse av markedsløsninger: “Tilknytning med vilkår”
Når vi skal øke forbruket vil effektbehovet øke, disse effekttoppene er det om og gjøre å redusere og glatte ut.
- Det er ikke så mange timer i løpet av et år hvor dette er et problem, vi må finne ut hvor mange timer, og når vi overskrider denne grensen, hvor mye vi kan løse med å flytte eller kutte forbruk. Det finnes markedsløsninger for dette, som bør tilgjengeliggjøres og brukes, som “tilknytning med vilkår”. De vilkårene kan man bli enige om, og være villig til å koble ut eller flytte forbruket etter behov - mot en kompensasjon. Det handler om å skape en god dialog mellom nettselskaper og de som ønsker å tilknytte seg nettet, først og fremst for næringslivet, men også for den enkelte av oss, eller ved at flere husholdninger slår seg sammen. Selskaper som Tibber og Neowatt er eksempler på aggregatorer som samler styrbart forbruk fra flere strømkunder, som for eksempel elbillading eller varmtvannsberedere. Her er det et mulighetsrom for nye løsninger. Vi trenger gode forretningsmodeller og insentiver slik at mange tar de i bruk, sier hun.
Tror mindre energisamfunn er smart
Kjølle mener det kan være mer samfunnsøkonomisk gunstig om vi blir mer selvforsynte og mindre avhengige av sentralnettet.
- Når lokale energisamfunn kan være mer selvforsynte vil det også kunne bidra til å glatte ut effekttoppene i strømnettet, sier hun.
Økt elektrifisering kan gå på bekostning av forsyningssikkerheten. Kjølle tror vi i fremtiden vil få en mer desentralisert strømforsyning.
– I dag bygger forsyningssikkerheten på et sterkt sentralisert kraftsystem med mer enn
300.000 kilometer overføringsforbindelser. Jeg tror utviklingen går i retning av mindre strømsamfunn der for eksempel et boligområde går sammen og lager et energisystem som er mindre avhengig av nettet. Det kan styrke forsyningssikkerheten og gjøre oss mer motstandsdyktige hvis forsyningen fra strømnettet faller ut. Bevisstheten hos folk er i ferd med å øke, men kanskje er vi ikke helt modne ennå. Flere må bli villige til å flytte på forbruket sitt, og alle må være med på en innsats for å finne de gode løsningene. Så trenger vi å øke kunnskapsnivået. Forskere og bransjen må bli enda flinkere til å få frem kunnskapen og formidle den. For å komme videre trenger vi noen enkle løsninger, som samler sammen fleksibilitet lokalt, avslutter hun.
(Kilde: SINTEF)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
