Forvandler kumøkk og CO2 til grønt drivstoff – målet er å gjøre luftfarten grønn
Framtidens fly og lastebiler, som ikke kan gå på strøm ennå, skal drives av klimanøytrale drivstoff. En måte å produsere det på, er å blande kumøkk, matrester og CO2 ifølge danske forskere i prosjektet eFuel.
En av de store utfordringene i prosessen er å trylle mer av CO2-en i biogass til den verdifulle råvaren metan. Biogass består nemlig av CO2 og metan, som man i dag skiller fra hverandre i biogassanlegget. Den prosessen slipper ut en del CO2. Faktisk går om lag 40 prosent rett ut av skorsteinen, men nå har forskere fra Syddansk Universitet klart å forvandle stort sett all biogassen til såkalt grønn metan – som går under navnet biometan. Det gjør de blant annet ved å tilsette hydrogen i prosessen.
Klar etter 930 dagers forsøk
Nå skal forskerne teste forskningen sin i et stort biogassanlegg. Til å fange mer av CO2-en har SDU-forskerne bygget en stabil reaktor som bruker et filter som fanger opp CO2 fra biogassproduksjon, slik at de kan forvandle den til mer eller mindre rent metan. Etter snart tre år med tester er det nå klart for å teste filteret i virkeligheten, i et av Danmarks største biogassanlegg. De har kjørt et forsøk i mer enn 930 dager, og er så fornøyd med kvaliteten at de vil teste teknologien i to 1000-liters reaktorer hos Nature Energy Holsted.
Skal brukes til å lage grønt drivstoff
Metan utgjør de resterende 60 prosentene av den gassen som produseres på biogassanlegg. Det er en svært verdifull gass, for den kan sendes rett ut på gassnettet som i dag forsyner Danmark med varme og strøm. Foreløpig har forskerne fra SDU klart å få hele 97 prosent av biomassen – kumøkk og matrester – forvandlet til biometan gjennom filteret sitt. Altså betraktelig mer enn 60 prosent. Nå ser de frem til å teste systemet i et stort industrielt anlegg og ser på løsningen som en realistisk måte å produsere både framtidens grønne drivstoff og plast på, nettopp fordi det er laget av CO2 og organisk avfall fra landbruk og husholdninger. Selv om foreløpige resultater er gode, ligger utfordringen nå i å få skalert teknologien opp i stor skala og sikker drift, som kan oppnå samme effektivitet over tid.
Kan brukes til å lagre vind- og solenergi
Forskerne vil gjøre kumøkk og bananskall om til grønt drivstoff Det krever en kjemisk forvandlingsprosess. Først og fremst må det tilføres hydrogen (ved hjelp av elektrolyse). Når hydrogen reagerer med CO2, vil all gass bli metan. Dermed trenger man ikke lenger skille ut biogassen, og utbyttet vil bli mye større. Men for at den prosessen skal gå i null i klimaregnskapet, er det viktig at elektrolysen drives av energi fra vind- og solenergi. Det er grovt sagt den prosessen som skaper de klimanøytrale drivstoffet, som kan brukes som et alternativ til blant annet flydrivstoff. Metan er en sentral bestanddel i naturgass. Det er viktig å forstå fordi den metoden gjør det mulig å pumpe det syntetiske metanen ned i det allerede eksisterende danske naturgassnettet, der det kan ligge i måneder. Infrastrukturen finnes altså allerede, og man kan tenke på det som en form for dansk gassbatteri. Forskerne mener dette er den optimale måten å lagre vindkraft på og den mest effektive måten å utnytte biomassen fordi metan kan brukes til å lage drivstoff, plast, brensel til industrien, og det kan lagres på gassnettet til backup i strømsystemet når vinden ikke blåser.
Møter utfordringer
Men hvorfor masseproduserer ikke da danskene grønt drivstoff? Den veien er fortsatt brolagt med utfordringer. I tillegg til at man fortsatt arbeider med å få skalert opp SDUs forsøk, er prisen på elektrolyse og strøm fortsatt høye. Det betyr også at prisen på drivstoffet blir høyere enn for fossile drivstoff. En av måtene å omgå det på, er å skape grønne insentiver, eksempelvis ved at folk er villige til å betale ekstra for en flybillett hvis det hjelper på klimakontoen.
Arbeider med et pilotanlegg
Det vil kreve investeringer i nye anlegg som kan gjøre om metan til flydrivstoff. SDU sammen med en rekke andre parter undersøker nå mulighetene for å etablere en fabrikk i full skala ved Fynsverket, et kullkraftverk som skal stenges i løpet av noen få år. Har man først et anlegg, kan man bruke den metangassen som er lagret i gassnettet til å lage grønt drivstoff. Det krever imidlertid parallelt en massiv utbygging av fornybare energikilder som kan levere strømmen til disse prosessene.
Kilde: Videnskap.dk, Forskning.no
.jpg)
.jpg)
.jpg)
