OBOS tar fremtidens hjem på alvor
OBOS tar fremtidens hjem på alvor og målet er å tilpasse seg beboernes fremtidige behov og øke bokvaliteten. Et viktig tiltak i så måte er fullskala testarenaen OBOS Living Lab på Vollebekk i Oslo. – Her forsker vi på og deler innsikt om fremtidens boliger, sier innovasjonssjef Karine Storaker Braaten hos boligbyggelaget.
– Det er store forskjeller på næringsbygg og boligbygg. Et boligbygg består av mange eiere som krever tilpasning av løsninger til hvert enkelt hjem der individuelle valg er tatt. Å skalere opp teknologi i et næringsbygg er enklere fordi systemleverandører har tilgang på og leveranser til hele bygget. I et boligbygg må vi inn i hvert hjem for å levere smarte hjem. I tillegg må vi planlegge for et hjem ca.7 år i forkant av innflytning. Det legger litt føringer når våre boliger bygges, sier Storaker Braaten.
.jpg)
Nye EU-direktiver til besvær
Bærekraftmålene for 2030 setter sterkt press på byggebransjen og nye EU direktiv kan skape store utfordringer for andelseierne. – Tiden er knapp før nye regelverk innføres for alle nye og gamle bygg og eneboliger. Vi tror de fleste vil bli pålagt å gjøre endringer i boligen for å redusere energiforbruket. Et nærliggende tiltak er å øke kravet til energimerkingen til energikarakter D for eksisterende bygg, mens nye bygg blir pålagt strengere krav, sier Storaker Braaten. Hun mener de nye EU-direktivene vil bli en samfunnsutfordring man kun ser tendensene til. – Det vil få innvirkning ikke bare for OBOS-beboere men for alle boligeiere. Ennå vet vi ikke hvilke offentlige virkemidler som kommer med nye EU direktiver, men det er ikke utenkelig at de som ikke har tilfredsstillende energimerking kan bli pålagt ekstra beskatning. For å hjelpe folk med å forstå eget klimautslipp og hvordan de kan påvirke det, har OBOS utviklet bærekrafttjenesten KUTT Eco. Denne tjenesten benytter eksisterende infrastruktur for å måle energiforbruk per bolig og konverterer dette til klimautslipp målt i gram CO2. På den måten kan en boligeier få boligens eget klimautslipp automatisk presentert basert på ekte data, uten å måtte gjøre mer enn å laste ned appen.
Ansvar for miljø og klima
– Å ta ansvar for miljø og klima er en av våre viktigste prioriteringer.
Bærekraft og samfunnsansvar står sentralt i styringen og utviklingen av OBOS. Til grunn for arbeidet ligger den samme visjonen som gjelder for OBOS som helhet: å bygge framtidens samfunn og oppfylle boligdrømmer, sier Storaker Braaten.
Energimerking er andelseiernes ansvar
OBOS forvalter om lag 5000 borettslag og ca. 270 000 hjem. – Andelseierne vil stå ansvarlig for energimerking av egen bolig. Hva det vil innebære for hver enkelt vet vi ikke ennå, men det kan omfatte tiltak som etterisolering av boligen til solceller på tak. Som forvalter av et borettslag vil vi komme med gode råd for hvordan borettslagene kan oppfylle de nye kravene til energimerking, sier Storaker Braten. Hun kan fortelle at det forekommer fasadeendringer i borettslag i dag der det ikke er tatt hensyn til nødvendige miljøtiltak. – Nye utslippskrav kan medføre at de må foreta ny fasadeendring. Det kan fort bli en kostbar affære og en ubehagelig kostnad, understreker hun.
Utfordring
– Teknisk er det en stor utfordring å planlegge en bolig 7 år før den er innflyttingsklar. Med dagens utviklingstakt er 7 år ekstremt lang tid. Merkevarer som er tilgjengelig i dagens marked var ikke det for 7 år siden. Slik sett er det utfordrende å planlegge et prosjekt med valg av tekniske løsninger så langt frem i tid, fordi systemene endrer seg så og si over natta. Med mange leverandører i et prosjekt er det også vanskelig å ha kontroll på alle datakilder og infrastrukturen i et hjem. Vi registrerer også at det er stor umodenhet og variasjon i dataløsninger i markedet, noe som gjør det utfordrende å samkjøre dem, sier Storaker Braaten.
Standardiserte løsninger
På spørsmål om OBOS kan velge ny teknologi underveis i byggeprosessen, eller om de er låst fast til teknologien de valgte for 7 år siden, svarer Storaker Braaten:
– Vi gjør valg som i minst mulig grad låser boligkjøperen til en teknisk løsning, eller plattform, som dessverre ofte gjør at hjemmene ikke alltid er så smarte som man skulle ønsket ved innflytting. Når det er sagt, begynner infrastrukturen og dataflyten å bli mer moden. Da bør valgene vi tar for smarte hjem være så åpne at hjemmene kan tilpasses ny teknologi og de løsningene andelseierne ønsker ved innflytning. Men enn så lenge er det dessverre ikke tilfelle i dag, påpeker hun.
Fullskala testarena
OBOS Living Lab på Vollebekk i Oslo er en fullskala testarena for ca. 50 beboere over seks etasjer der OBOS gjennom samarbeid og strukturert eksperimentering tester nye løsninger og utforming av fremtidens hjem. – Her henter vi ut og deler innsikt om fremtidens boliger der målet er å øke bokvaliteten i våre prosjekter og for bransjen, sier Storaker Braaten. Hun tror på åpen innovasjon og samarbeid for å finne bærekraftige løsninger fremover. – Vi er en testarena med relevant innsikt om nye boformer, produkter, planløsninger, fellesarealer og tematikk som påvirker bransjen fremover. Denne kunnskapen er nyttig for flere. OBOS skal ikke utvikle alle løsningene som kreves fremover selv, men ønsker å legge til rette for at spennende og relevante ideer blir til løsninger som kommer våre kunder til gode både i nye prosjekter og i eksisterende bygg.
Kvalitative og gode tilbakemeldinger
– I laben kan vi validere hypoteser som vi på et senere tidspunkt kan bruke i nye byggeprosjekter. På vår nettside får leserne innblikk i fremtidens hjem med alt fra nye boformer, bofelleskap og temaer vi forsker på, sier Storaker Braaten. – Vi samarbeider med forskjellige partnere der vi tester produkter i tidlig fase for å finne ut om vi bør skalere dem opp. Sist, men ikke minst får vi kvalitative og gode tilbakemeldinger fra beboerne.
Batterilevetiden setter begrensninger
Fremtidens hjem og smarte bygg oppgraderes jevnlig med ny teknologi. – Med eksisterende infrastruktur er en av de største utfordringene batterilevetid på sensorer. De fleste av sensorene som er installert i boliger vi forvalter i dag går på batteri, og vil ikke tåle den økte belastningen som kreves hvis man skal benytte installasjonen hyppigere og til nye oppgaver. Den største utfordringen med ny smartfunksjonalitet basert på eksisterende infrastruktur er derfor batterilevetid. I fremtidige installasjoner må man benytte sensorer som ikke har samme batteribegrensning, sier Storaker Braaten til slutt.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
