Solbransjen i kraftig tilbakeslag
.jpg)
Norge har et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. I dag ligger utbyggingen på rundt 0,6 TWh. Samtidig har solbransjen opplevd et dramatisk fall i aktivitet. For Solenergi FUSen betyr det halvert omsetning og halvert bemanning på ett år.
Ifølge daglig leder Tor Kristian Tuv skyldes utviklingen manglende politiske tiltak, uforutsigbare rammevilkår og et marked som har bremset kraftig opp.
Solenergi FUSen var blant selskapene som vokste raskt da solmarkedet tok fart i Norge etter energikrisen. På få år firedoblet selskapet aktiviteten. Deretter snudde utviklingen brått.
– I 2025 måtte vi halvere virksomheten. Både omsetning og bemanning ble redusert kraftig, sier daglig leder Tor Kristian Tuv.
Omsetningen falt fra 164 millioner kroner til 78 millioner kroner på ett år. Samtidig ble antall ansatte halvert. Utviklingen speiler situasjonen i store deler av solbransjen.
– Ingen har stått helt støtt gjennom dette. Flere selskaper har gått konkurs eller lagt ned virksomheten.
Ifølge Tuv har bransjen blitt redusert med rundt 70 prosent i en periode hvor ambisjonen egentlig var kraftig vekst.
Langt bak solmålet
Tilbakeslaget kommer samtidig som Norge har satt seg et ambisiøst mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Foreløpig ligger utbyggingen på rundt 0,6 TWh.
– Vi er nå langt etter målet. Da det ble vedtatt i 2023 var det realistisk, men det forutsatte at det kom tiltak og stabile rammevilkår. Ingen av delene har kommet, sier Tuv. Han mener problemet er at målet aldri ble fulgt opp med konkrete virkemidler. – Stortinget har satt et mål, men ikke gjort det som skal til for å nå det.
Privatmarkedet har stoppet opp
Den kraftigste nedgangen har kommet i privatmarkedet.
Etter energikrisen opplevde mange installatører stor etterspørsel etter solcelleanlegg til boliger. Nå er markedet langt svakere.
– Norgespris på strøm har lagt en betydelig demper på interessen, sier Tuv. – Samtidig har Enova fjernet støtten til solenergi for privatpersoner.
Når både strømprisene stabiliserer seg og støtteordningene forsvinner, påvirker det investeringsviljen. Resultatet er en tydelig nedgang i antall installasjoner.
Brems i næringsmarkedet
Også i næringsmarkedet har utviklingen gått saktere enn mange forventet. Tuv peker særlig på regulatoriske forhold og forsinkelser i energideling som viktige årsaker.
– Initiativer som delingsordninger har blitt utsatt. Og når de først blir innført, er de gjort så kompliserte at det blir vanskelig å bruke dem i praksis. Dette gjør at mange prosjekter stopper opp før de realiseres.
Solkraft er en av de mest konfliktfrie måtene å bygge ny kraft på. Den kan installeres raskt på eksisterende bygg. Men det skjer ikke uten at myndighetene legger til rette.
Stort potensial på næringsbygg
Til tross for nedgangen mener Tuv potensialet for solenergi i Norge fortsatt er svært stort. Det gjelder særlig på næringsbygg.
– Det største umiddelbare potensialet ligger her der store anlegg kan installeres relativt enkelt.
Samtidig peker han på at boligsektoren også representerer betydelige muligheter. – Energimessig er potensialet enormt i eneboliger og borettslag, fordi det er så mange av dem. Utfordringen er at dagens rammevilkår ikke i tilstrekkelig grad stimulerer til utbygging.
Solkraft kan være lønnsomt
Til tross for svakere marked mener Tuv at solkraft fortsatt kan være lønnsomt i Norge.
– De enkleste anleggene å bygge, spesielt i de tre sørligste prisområdene, er lønnsomme også uten støtteordninger.
Han understreker at det avgjørende for videre vekst er stabile og langsiktige rammevilkår.
– Uten forutsigbarhet vil ikke større industrielle eller finansielle aktører gå inn i markedet.
Kinesisk dominans presser prisene
Den globale utviklingen har også påvirket markedet.
Kinesiske produsenter dominerer i dag produksjonen av solceller, og har bidratt til kraftige prisfall. – Kinesisk industri har redusert kostnadene betydelig. Det gjør solenergi billigere, og det er positivt. Samtidig har utviklingene en klar bakside. – Det er synd at det i praksis ikke finnes europeisk produksjonsindustri igjen som kan levere til vårt marked. Dermed blir Europa i stor grad avhengig av import.
Lokal energiproduksjon blir viktig
I fremtidens energisystem vil solkraft i økende grad bli kombinert med andre løsninger. Tuv peker særlig på samspillet mellom lokal energiproduksjon, lagring og fleksibilitet.
– Disse tre områdene henger tett sammen. Derfor må regelverket gjøre det enkelt å kombinere dem i praksis. I dag opplever mange aktører at reguleringene heller fungerer som en brems.
EU kan drive utviklingen
Mens Norge har hatt en treg utvikling, mener Tuv at nye krav fra EU kan bidra til å drive markedet fremover. EU har klare mål knyttet til energieffektivisering, energisikkerhet og økt produksjon av fornybar energi. – Det som kommer fra EU er i utgangspunktet positivt for solmarkedet. Som EØS-medlem vil Norge etter hvert måtte følge disse bestemmelsene. Samtidig ser vi at implementeringen ofte tar lang tid i Norge.
– Ingen forsøker egentlig å nå målet
Når Tuv ser frem mot 2030, er han usikker på om Norge vil klare å nå solmålet.
– 2030-målet er det egentlig ingen på politisk nivå som prøver å nå. Da skjer det heller ikke noe. Situasjonen illustrerer et grunnleggende problem i norsk energipolitikk - ambisiøse mål uten tilstrekkelig oppfølging. Myndighetene har satt et mål, men ikke gjort det som trengs for å nå det.
Potensialet for solenergi i Norge er fortsatt stort. Spørsmålet er om det politiske systemet klarer å legge forholdene til rette før kompetanse, investeringer og selskaper forsvinner fra markedet, sier Tuv til slutt.
.jpg)
.webp)
