Slik skal det bli enklere å resirkulere huset ditt
En ny metode gjør det mulig å kartlegge materialene i byggene våre i stor skala. Det kan være et viktig skritt mot en mer sirkulær økonomi.
Forskerne ved NTNU har utviklet en modell som skal gjøre det enklere å kategorisere og beregne mengden av byggematerialer som er tilgjengelig for gjenbruk i husene våre.
– Fortsetter vi som før, forventes klima- og miljøbelastningen bare å øke i takt med at stadig flere bygninger skal rehabiliteres og oppgraderes. Blir vi derimot flinkere til å bruke byggematerialer om igjen, vil disse tallene kunne se ganske annerledes ut, sier stipendiat ved NTNU i Gjøvik, Georgios Triantafyllidis.
Sammen med professor Lizhen Huang og andre kollegaer ved NTNU har han utviklet en modell som skal gjøre det enklere å kategorisere og beregne mengden av byggematerialer som er tilgjengelig for gjenbruk.
Begrenset informasjon
Frem til nå har den vanligste tilnærmingen vært å benytte 3D-skanningsteknologi og maskinlæring. Problemet er at metoden kun gir informasjon om det som er synlig fra utsiden.
– Den sier ingenting om hvilke materialer som befinner seg bakenfor, hvilken tilstand de er i og hvor mye det dreier seg om. I tillegg er metoden dyr og ressurskrevende, da det er for mye data som skal lagres, vaskes, bearbeides og modelleres, sier Triantafyllidis.
Forskerne forsøker derfor å finne en metode som er enklere og mer tids- og kostnadseffektiv. Metoden de har utviklet baserer seg på bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Disse modellene inneholder ofte også mange tilleggsdetaljer, for eksempel om dimensjonene og kvaliteten på materialet som er benyttet og tilhørende tekniske installasjoner. Men siden BIM er forholdsvis nytt, finnes det ikke slike modeller for størsteparten av den eksisterende bygningsmassen.
Kartlegger puslespillbrikkene
I stedet for å gjøre seg avhengig av dyrt utstyr og en rekke eksperter og fagpersoner, tar den nye metoden utgangspunkt i allerede eksisterende informasjon.
– Hver for seg er denne informasjonen kanskje ikke så verdifull – det kan være en byggeteknisk forskrift her, en arkitekttegning der. Men setter vi disse puslespillbrikkene sammen, danner det seg plutselig et langt mer fullstendig bilde.
– Vi har for eksempel tilgang på informasjon om når bygget ble oppført, hvor mange etasjer og hvilken funksjon det har. På basis av dette kan vi hente ut mye informasjon om materialene, siden mye av bygningsmassen er standardisert i forhold til gjeldende reguleringer. Ettersom vi baserer oss på eksisterende kunnskap, kan vi enkelt og raskt hente ut informasjon om materialene, sier Triantafyllidis.
95 prosent nøyaktig
I første omgang har forskerne konsentrert seg om metoden er i stand til å beregne materialmengden i en bygning. For å undersøke det tok de utgangspunkt i en vanlig norsk enebolig fra 1980-tallet med et grunnareal på 140 kvadratmeter.
– Forsøket viste at metoden er i stand til å beregne materialmengden i yttervegger og tak med hele 95 prosent nøyaktighet, sier Triantafyllidis.
Han understreker imidlertid at flere forsøk må til for å bekrefte modellens nøyaktighet med sikkerhet, men resultatet så langt er lovende.
Registrerer endringer i boligen
En måte å gjøre metoden enda bedre og mer anvendelig på kan være å inkludere informasjon direkte fra boligeiere. Mange norske hjem er endret mye siden de ble bygget, men ikke alle endringer er registrert. Siden metoden deres i stor grad baserer seg på offentlig tilgjengelig dokumentasjon, kan det skape unøyaktigheter.
– Oppussing kan involvere alt fra mindre kosmetiske endringer til større strukturelle inngrep. Ofte vil det ikke ha noen betydning, men la oss si at større vegger rives innendørs, da vil materialmengden kunne endres uten at metoden vår nødvendigvis fanger det opp, sier Triantafyllidis.
Forskerne ser derfor for seg en løsning hvor man selv registrerer hva som er gjort når man utfører større endringer på boligen.
– Ved å inkludere denne typen informasjon fra boligeiere vil modellene til enhver tid være oppdaterte og gi en svært presis oversikt over hvilke materialer som potensielt er tilgjengelig for gjenbruk – en viktig forutsetning for å oppnå en velfungerende sirkulær økonomi, understreker forskeren.
Kilde: NTNU
.jpg)
_Kjeldsen(th).jpg)
%20kopi.jpg)
.jpg)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
