Nytt verktøy gir strømbesparelser på opptil 80 prosent
Et nytt verktøy skal gjøre det enklere å velge den beste energiløsningen for fotballbaner som i dag varmes opp med gasskraft om vinteren. Gjelleråsen IL kuttet store utslipp ved å bytte ut gass med varmepumper og energibrønner, og reduserte energikostnadene med opptil 80 prosent.
En gjennomsnittlig gassfyrt fotballbane slipper årlig ut like mye som 40 bensinbiler kjører i året, eller tilsvarende 1000 flyreiser for en person fra Trondheim til Oslo. Kostnadene ligger på mellom 500–600.000 kroner i året, men overgangen til mer klimavennlige løsninger er omfattende og kan være vanskelig å navigere i.
For å gjøre alternative energiløsninger enkelt sammenlignbare har ZERO, i samarbeid med Asplan Viak, laget et verktøy for fotballbaner med gass. Det nye verktøyet sammenligner alternative løsninger som fjernvarme, bergvarme, GeoTermos og luft-vann-varmepumper, som både kutter utslippene og gjør driften mer energi- og kostnadseffektiv.
Fra utslippssversting til nullutslipp
Som første klubb i Norge har Gjelleråsen gått foran. De har etablert en fullskala bioenergibrønnpark under fotballbanen som erstatter gasskraft.
Før var de den største lokale enkeltutslipperen i kommunen, nå er de «nullutslipper» og sparer kommunen 240 tonn CO₂ hvert år. I tillegg er energikostnadene redusert med opptil 80 prosent.
Over 30 gassfyrte fotballbaner på landsbasis
Bakgrunnen for det nye verktøyet er prosjektet «Energismarte idrettsanlegg» i regi av ZERO og Norges Idrettsforbund.
– Vi har blant annet sett på energiforbruk og energismarte tiltak i idrettsanlegg, både med hensyn til energieffektivisering, smartere bruk av energi og lokal energiproduksjon. Vi har sett på energiforbruket, hva status er og hva potensialet er for å utløse disse tiltakene, forteller Synnøve Skjelle Andresen, prosjektleder for Energismarte idrettsanlegg i ZERO.
I prosjektet er det gjort en kartlegging av de rundt 30 fotballbanene som har gassfyring i dag.
– CO₂-prisen har blitt høy, mao er det veldig dyrt å bruke gass. For noen idrettsanlegg er kostnadene så store som 500–600.000 i året, det er mye for et idrettslag. Kommunene er selvsagt også interessert i å fjerne disse store punktutslippene med fossil energi. Så her er det flere insentiver til å legge om og prøve andre alternativer – det er utgangspunktet for at vi ønsket å lage dette verktøyet.
– Vi har lagt inn alle fotballbaner vi har kartlagt, som vi vet bruker gassfyring i dag. Så har vi estimert et varmebehov til den banen ut ifra hvor den ligger og hvor stor den er, med de tre mulige energiforsyningsløsningene som er alternativer til gass: bergvarmeanlegg, hvor man har energibrønner og varmepumpe, GeoThermos, som lagrer varme i energibrønner som står tett sammen, og fjernvarme, hvis det er et fjernvarmenett i området man kan tilknyttes.
– Det som er bra når man har gassfyring fra før, er at man allerede har det vannbårne rørsystemet under fotballbanen. I de aller fleste tilfellene kan man bruke de samme rørene. Man slipper å skifte dekke på banen, man kan bare bytte sentralen og selvfølgelig bygge brønner.
– Med dette verktøyet kan man se på de ulike alternativene og se på hvor mye strømforbruket blir redusert, og man kan regne ut et estimert årlig strømforbruk på de ulike alternativene, sier Skjelle Andresen.
Deler kunnskap og erfaringer
Idrettslag ser ofte til lignende lag eller anlegg som har gjort det samme. Verktøyet gjør det enkelt for dem å ta kontakt og snakke med likesinnede om tiltak og hente erfaringer fra hverandre.
– Tanken er at verktøyet skal være en driver for å starte prosessen, og at man enkelt kan vurdere ulike tiltak opp mot hverandre. Vi prøver å gjøre den kunnskapen som finnes så enkelt tilgjengelig som mulig, både gjennom å samle den kunnskapen som finnes, men også vise til gode eksempelcaser, for eksempel omleggingen på Gjelleråsen, slik at andre kan lære av deres erfaringer og ta kontakt med dem.
– Vi er avhengig av folk som har ekstra drivkraft, og at det er noen ildsjeler som tør å sette i gang, sier Skjelle Andresen.
Alt ligger på grøntlag.no, som er samlesiden for Idrettsforbundets bærekraftsarbeid. De har gjennomført store kampanjer for å synliggjøre Grønt lag, blant annet med inspirasjonsvideoer.
– I tillegg er vi rundt på ulike anleggskonferanser hvor vi snakker om prosjektet og Grønt lag, og på andre arenaer hvor idretten er, blant annet Norway Cup. Vi har også vært i kontakt med kommuner, som Oslo, som ønsker å fjerne all bruk av gass og fossil energi i kommunen. Vi har også snakket med flere fylkeskommuner om verktøyet.
– I likhet med idrettslagene kan også kommunene bruke verktøyet for å få oversikt over hvilke baner de har som bruker gass. Dette har det ikke vært noen total oversikt over tidligere, sier Skjelle Andresen.
Barrierer
Selv om smarte tiltak for idrettsanlegg finnes, er det flere barrierer, som høye investeringskostnader og manglende kompetanse, som bremser omlegging.
– Dette er store prosjekter å sette i gang med på frivillig basis, så det er en del utfordringer som gjør at idretten er i en ekstraordinær posisjon sammenlignet med en vanlig bedrift, avslutter hun.
Med dette verktøyet kan man se på de ulike alternativene og se på hvor mye strømforbruket blir redusert, og man kan regne ut et estimert årlig strømforbruk på de ulike alternativene.
.jpg)
_Kjeldsen(th).jpg)
%20kopi.jpg)
.jpg)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
