Utstillingsvindu for energismart skoledrift
Tryggheim skoler ønsket ikke bare å kutte i forbruk. De ønsket å forstå hvorfor de bruker energi som de gjør. Med full oversikt over forbruk har skolen blitt et utstillingsvindu for drift i Norge. Bare justering av driftstidene på 27 ventilasjonsanlegg har gitt en årlig besparelse på 70.000 kWh, tilsvarende strømforbruket til mer enn tre eneboliger.
Tryggheim skoler i Rogaland har nærmere 860 elever og består av flere skolebygg og idrettsanlegg. I tillegg er det plass til 210 elever boende på internat.
Først fikk Tryggheim oversikt over strømforbruket på skolebyggene og internatene. Deretter kom energidataene for fjernvarme, gass, solceller og digitale undermålere. Til slutt data for vann og avfall. Nå er alt i én digital plattform, Noova Energy Systems – et komplett miljø- og energioppfølgingssystem tilpasset skolens behov.
Store besparelser
– Det handler ikke bare om å bruke mindre, men om å vite hva vi bruker hvor og hvorfor. Vi begynte helt enkelt med å få inn strømdata og tok ett steg om gangen, sier Per Ivar Wold, som har vært driftsleder ved Tryggheim skoler i 20 år.
– Vi har hatt fokus på Enøk-tiltak i mange år, men har følt at det har kostet for mye. Men så i 2021 skiftet vi ut et gammelt ventilasjonsanlegg, og da så vi effekten. Det gjorde at vi på alvor fikk åpnet øynene. De siste årene har vi gjort mye for å få ned forbruket på elektrisk- og fjernvarme. Fra 2021 til 2024 har vi hatt besparelser på nærmere 400.000 kWh. Av disse skriver ca. 278.000 seg fra fjernvarme og 111.000 fra strøm.
Ser vi på prognosene for 2025 alene, kommer vi til å spare om lag 100.000 kWh fra fjernvarme og strøm, sier Wold.
Tiltakene har fått god støtte fra ledelsen når de så effektene av forholdsvis enkle grep.
– Vi har også skiftet veldig mange vinduer på byggene. Vi har syv internat, seks av dem har fått nye vinduer. Samtidig er alt av lysstoffrør skiftet til LED, sier Wold.
I 2023 hentet Tryggheim inn Noova energisystemer og inngikk avtale om å bruke deres styringssystem. Noova var med på en kartlegging for å se hvordan Tryggheim kunne få ned energiforbruket. Justeringen av driftstidene på 27 ventilasjonsanlegg ga alene en årlig besparelse på 100.000 kroner.
– Før kjørte vi fra 05.00 om morgenen til 24.00 på natten. Med enkle justeringer sparer vi 70.000 kWh, sier driftslederen, som har fått en enklere hverdag med bedre kontroll.
– Selv med de investeringene vi har gjort, har vi spart så mye at vi ser at tiltakene allerede har gitt stor økonomisk gevinst, samtidig som elever og beboere opplever økt komfort i forhold til luftkvalitet og oppvarming, sier Wold.
Bedre kontroll
Systemet gir driftslederen full oversikt over forbruket, fra time til time, ukentlig og månedlig.
– Nå har vi satt inn kamera på alle vannmålere. Informasjonen kan jeg hente for hvert minutt. Tidligere har vi gått inn hver uke på hver vannmåler, nå kan vi gå inn hver dag. Er det for mye vannforbruk, får vi en alarm. Vi kan gå inn på hvert internat og få fullstendig oversikt over forbruket, sier han.
– Det er givende å drive en skole hvor man ser at man får igjen for de tiltakene man gjør. Tryggheim er en privat skole, så vi får ikke noe støtte for tiltakene vi iverksetter. Nå opplever vi at det er flere skoler som tar kontakt for å høste av våre erfaringer.
Investerer i solcelleanlegg
Tryggheim har også investert i solcelleanlegg. Per i dag har de to anlegg på henholdsvis 144.000 kWh og 45.000 kWh. Et tredje solcelleanlegg står på trappene i forbindelse med oppføringen av et nytt undervisningsbygg.
– Der har vi planlagt et anlegg på 80–100.000 kWh. Vi har et godt samarbeid med Elektrofag Jæren, som står for anlegget, avslutter Wold.
FULL KONTROLL:
– Nå bruker vi mindre energi, vi vet hva vi bruker og hvorfor, sier Per Ivar Wold, driftsleder ved Tryggheim skoler.
Foto: Noova Energy Systems
.jpg)
_Kjeldsen(th).jpg)
%20kopi.jpg)
.jpg)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
