Energieffektivisering er nøkkelen til energisikkerhet
Statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) peker på energieffektivisering som et av Norges viktigste svar på både energikrise, klima og geopolitisk uro.
Den globale energisituasjonen har blitt mer uforutsigbar. Krigen i Ukraina, økt geopolitisk spenning og et mer urolig Europa setter energiforsyning høyt på den politiske dagsorden.
– Energi handler ikke bare om strømpriser. Det handler om velferd, sikkerhet, klima og industriell utvikling, sa statssekretær Grindaker i Energidepartementet under konferansen Energismart 2026.
I dette bildet blir energieffektivisering en stadig viktigere del av løsningen.
Den billigste energien er den vi ikke bruke
Myndighetene peker på energieffektivisering som et av de raskeste og rimeligste klimatiltakene. Samtidig kan redusert energibruk bidra til å frigjøre kraft til andre formål, som industri og elektrifisering.
– Den billigste energien er den vi ikke bruker. Effektiv energibruk er et av de mest kostnadseffektive tiltakene vi har, sa Grindaker.
En stor del av energisparingen skjer allerede uten offentlig støtte. Mange tiltak gjennomføres fordi de er lønnsomme i seg selv, som for eksempel bedre isolasjon, styring av tekniske anlegg eller oppgradering av bygg.
Likevel mener regjeringen at det trengs flere virkemidler for å få opp tempoet.
Styrker virkemiddelapparatet
Regjeringen har de siste årene styrket arbeidet med energieffektivisering gjennom flere tiltak.
Blant annet er energisparing igjen løftet tydeligere inn i styringsavtalen med Enova. Samtidig er det satt av betydelige midler til energieffektivisering i boliger. I statsbudsjettet for 2026 er det satt av 800 millioner kroner til energitiltak i husholdninger gjennom ordninger i Enova og Husbanken.
Samtidig har myndighetene også endret energimerkeforskriften for bygg, slik at den i større grad treffer eksisterende bygg.
– Målet er at ordningen skal henge bedre sammen med både Enovas støtteordninger og EUs taksonomi, sa Grindaker.
Mer fleksibilitet i energikravene
Regjeringen arbeider også med endringer i energikravene i byggteknisk forskrift. De nye forslagene skal gi større fleksibilitet i hvordan kravene kan oppfylles, og åpne for flere teknologier – blant annet varmepumper og solenergi.
– Vi ønsker å gi større handlingsrom til å velge løsninger som fungerer i praksis, sa statssekretæren.
Solkraft i kraftig vekst
Samtidig peker myndighetene på lokal energiproduksjon som en viktig del av fremtidens energisystem.
Solkraft i Norge har vokst raskt de siste årene. Ifølge regjeringen er 80 prosent av installert solkraftkapasitet kommet de siste fire årene.
Det er også gjort regelendringer som gjør det enklere å bygge solkraftanlegg. Blant annet kan kommunene nå behandle solkraftprosjekter på inntil 10 MW.
Smart styring blir viktigere
Et område som trekkes frem som særlig lovende, er smart energistyring i bygg. – Smart styring av bygg kan redusere energibruk, kutte kostnader og avlaste strømnettet, sa Grindaker. – Potensialet er stort særlig i næringsbygg, der tiltak som temperaturstyring, ventilasjonsoptimalisering og energilagring kan gi betydelige besparelser.
Ber bransjen bidra
Statssekretæren avsluttet med en klar oppfordring til bransjen.
Mange små beslutninger rundt om i landet må til for å realisere det samlede potensialet for energisparing.
– Vi trenger innspill fra dere som jobber tett på bygg og energibruk. Ofte er det små regelverk eller detaljer som stopper gode løsninger, sa Grindaker.
.jpg)
_Kjeldsen(th).jpg)
%20kopi.jpg)
.jpg)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
